OMBESTEM DEG, VÆR SÅ SNILL........

Ja, jeg snakker om valget i dag. Nei, jeg snakker ikke om hvem du skal stemme på. Jeg snakker om at du må stemme. Jeg kommer med en bønn til alle de som velger å ikke stemme. Ombestem deg, vær så snill.....

Du har ikke bare rett til å stemme, du har plikt til å stemme. Mener nå jeg da. Jo da, det er frivillig om man vil stemme eller ei, men har vi ikke alle sammen et ansvar for å dra lasset sammen? Vi drar i ulike retninger ja, men har vi ikke alle et ansvar for å være med å dra i den retningen vi mener er best for oss alle? Ikke bare best for deg, men best for Norge som nasjon, oss som samfunn, dine medmennesker og til slutt deg selv. For det å stemme handler om mer enn regnestykket som gjør at du sitter igjen med mest i din lommebok. Det handler om å trygge velferdsstaten. Det handler om å sikre fremtiden, ikke først og fremst min og din, men våre barn og barnebarns fremtid. Det handler om å "ta en for laget." Det handler om å slå et slag for de som stiller svakest i samfunnet vårt. Det handler om inkludering. Det handler om fordeling av goder. Det handler om så mye viktig at du ikke bare kan lukke øynene å gi faen. 

 

Jeg har fulgt den politiske debatten i sosiale media og media forøvrig ganske tett. Jeg er på ingen måte spesielt god på politikk eller politisk engasjert, men jeg følger ekstra nøye med i valgårene, det være seg kommunevalg eller Stortingsvalg. Og det er en ting som bekymrer meg. Skremmer meg faktisk. Og det er kommentarer i sosiale medier som "jeg kan ikke noe om politikk så jeg vet ikke hva jeg skulle stemt uansett."  Så lær da! Les deg opp, om ikke annet så hvertfall hovedsakene de ulike partiene går til valg på. Eller de som syns politikk er så kjedelig at de ikke "gidder å bry seg." Er din egen skjebne kjedelig? I den grad vi kan være med å påvirke vår egne skjebne så er vel det å stemme noe av det nærmeste vi kommer. Og kanskje syns du det er kjedelig, men da er det på tide å vokse opp! Livet er ikke fest og morro hele veien så ta ansvar og lær deg det viktigste for å kunne ta din del av ansvaret og stemme!

Og så er  det de som mener at det ikke er vits å stemme for de "liker hverken Erna eller Jonas." Valget handler om mer enn statsminister posten. Det handler om så mye mer. Så hvis du mener at det ikke er vits å stemme,eller at du stiller deg likegyldig til fremtiden så har jeg en bønn til deg; ombestem deg, vær så snill......

 

                                                                               GODT VALG!

 

Cecilie

 

 

#valg #valgdag #stortingsvalg #stemmerett

 

I DAG ER TROSS ALT FØRSTE DAGEN I RESTEN AV MITT LIV

Om 13 dager fyller jeg 40 år. Det vil si at jeg har levd nesten halve livet mitt som overvektig. Hvordan skjedde det? Hvorfor lot jeg det skje? Jeg er ganske sint på meg selv for dette. Og oppgitt. Men nok er nok! Resten av livet mitt ønsker jeg å tilbringe i en kropp jeg er mer komfortabel med og en vekt jeg trives bedre med.

Ganske nøyaktig 26kg må jeg miste for å komme ned i trivselsvekten min. Og siden dagen i dag tross alt er første dagen i resten av mitt liv bestemte jeg meg for å begynne i dag.

Ikke med noe svære greier. Er det en ting jeg har lært ifm å skulle klare å gå ned i vekt så er det 1. Ikke gape over for mye på en gang og 2. Være tålmodig.

 

For et par år siden gikk jeg ned 28kg og var på god vei til å nå målet mitt. Av en eller annen uforklarlig grunn bestemte jeg meg for å ta en pause. Mente vel at jeg fortjente det. Det ble en to år lang pause hvor jeg la på meg 9kg igjen. Enda noe jeg er sint på meg selv for. Men gjort er gjort og alt det der. Denne gangen skal jeg stå på til jeg når målet mitt og jeg skal aldri tillate vekten å gå oppover igjen. Aldri!

 

I hovedsak har jeg tenkt til å gå av meg de 26 kiloene. Samt gjøre noen små endringer i kosten, men her snakker vi hverken å telle kalorier eller å spise lavkarbo. Her snakker vi om små endringer. Bytte ut dressingen med en dæsj mager kesam. Bytte ut brødskiven med knekkebrød. Bytte ut nugattien med magert pålegg. Droppe smør under pålegg som smøreost, leverpostei osv. Droppe majonesen. Bytte ut fløte med melk. Små endringer som utgjør en stor forskjell over tid. Det var dette jeg gjorde når jeg gikk ned de 28 kiloene, det er dette jeg tenker å gjøre nå. Dette er en metode jeg vet at jeg mestrer og som jeg vet funker for meg.

 

I tillegg har jeg nå to hunder som skal ut på tur og siden jeg av ulike grunner velger å gå tur med de hver for seg kommer jeg til å gå enda mer og enda lengre nå enn før.

I dag er første dagen i resten av mitt liv og jeg skal ikke sløse bort en eneste dag til! Nå skal jeg nå målet mitt en gang for alle!

 

Cecilie

 

#overvekt #vekttap #trening #kosthold

 

JEG ER GLAD JEG IKKE VISSTE.........

6. september er en dato jeg aldri glemmer. Mandag 6. september en dag jeg aldri glemmer. Det var dagen vi mistet deg. Historien bak din død er ikke så viktig. Eller jo, den er i aller høyeste grad viktig. Men den er ikke viktig å trekke frem her i dette innlegget.

Jeg har vært på graven din i dag. Den var like stelt og fin som alltid. Heldigvis. Unnskyld for at jeg ikke besøker den like ofte som jeg gjorde. Jeg kunne skrevet "besøker deg" men det blir feil for meg. Du er jo ikke der. Du er rundt meg, du er i alt jeg gjør. I alt jeg tenker. I alt jeg føler. For du er i hjertet mitt. I hjertet mitt for alltid.

Savnet er også alltid der. Noen dager sterkere enn andre. Som i dag. Dagen du døde. Selv om det i dag er 7 år siden så gjør det like vondt. Tomheten er der alltid. Savnet blir ikke mindre med årene, men man finner en måte å leve med det på. Eller, jeg skal ikke generalisere dette. Alle opplever savn ulikt. Alle må få oppleve det og takle det på sin måte. Jeg har funnet en måte å leve med det på. Jeg velger å sette pris på den tiden jeg fikk sammen med deg. Flest dager velger jeg å smile over at jeg fikk ha deg i livet mitt. Noen dager gråter jeg fordi du ble revet bort fra oss. Men minnene lever evig. Både de gode og de mindre gode. Men de er alle minner av deg og derfor velger jeg å ta vare på dem alle sammen. For jeg var glad i deg akkurat som du var. Både dine gode og mindre gode sider. Nå er minnene alt jeg har igjen og de er alt for verdifulle for meg til å kunne slette noen av de. Jeg vil huske deg som den du var. Den jeg var så innmari glad i.

Jeg er glad jeg ikke visste at sist gang jeg klemte deg skulle bli den siste, da hadde jeg ikke klart å gi slipp. Jeg er glad jeg ikke visste at sist gang vi pratet sammen skulle bli den siste , da hadde jeg ikke klart å prate. Jeg er glad jeg ikke visste at sist gang du smilte til meg skulle bli den siste, da hadde jeg ikke klart å smile tilbake. Jeg er glad jeg ikke visste at sist gang du gråt i armene mine skulle bli den siste, da hadde jeg ikke klart å trøste. 

Men hva om jeg hadde visst? Kunne det vært unngått da? Kunne jeg gjort en forskjell? Selv 7 år etter spør jeg meg om dette titt og ofte. Jeg skulle gjort alt for å fortsatt hatt deg her. Høre latteren din. Stemmen din. Se smilet ditt. Men det er kanskje egoistisk? Du hadde det ikke så greit. Kanskje det er sant at du er på et bedre sted nå? Og kanskje sees vi igjen en gang? Inntil da lever du for alltid videre i hjertet mitt. Glad i deg, alltid

 

Cecilie

#sorg #savn 

 

 

MOTIVASJONEN ER PÅ TOPP!

I går begynte altså valpekurset og selv om det "bare" var teori, uten valp, så var det to helt utrolig læringsrike, inspirerende og motiverende timer. Til tross for noen år bak meg på høyskole så tror jeg dette er den dyktigste foreleseren jeg har hørt. Han var så flink! 

Mannen jeg snakker om er Jan Geir Marring, sjefen sjøl ved Oslo hundeskole.  En utrolig inspirerende fyr! Anbefaler deg å Google ham uavhengig av om du har hund eller ikke. Ikke bare lærte han meg en hel masse om valper generelt og læringspsykologi i løpet av disse to timene,men han minnet meg på min egen lærelyst og interesse for nettopp psykologi og pedagogikk. Jeg skal på biblioteket og låne bøker, det er nå helt sikkert! Jeg vil lære og utvikle meg i takt med at jeg lærer Fanta og ser henne utvikle seg!

På mandag begynner alvoret, da skal valpen være med på kurs og treningen kan begynne for fullt. Jeg har stor tro på at Oslo hundeskole, avdeling Bergen, kan hjelpe meg til å få min hund akkurat slik jeg ønsker at hun skal være. Og det er  en lydig hund. En hund jeg kan ha med meg hvor som helst og være helt trygg på at hun til en hver tid vil adlyde en hver kommando gitt av meg. I den grad man kan være helt trygg på det med dyr da. For vi skal jo ikke glemme det, det er et dyr med instinkter vi snakker om her.

Nå ser jeg bare veldig frem til å komme i gang på mandag. Og jeg ser veldig frem til å ta tak i min egen interesse innen psykologi og pedagogikk. Motivasjonen er på topp, viljen er på topp, så må jeg bare håpe at helsen holder seg såpass at jeg klarer å gjennomføre dette. Jeg har troen!

 

 

Cecilie

 

#valp #valpekurs #oslohundeskole #avdelingbergen #myrbødyresenter #motivaajon #inspiraajon #læring #psykologi #pedagogikk #læringspsykologi 

PÅ TIDE Å PRESENTERE SEG!

Nå som jeg har fått ut et par innlegg på bloggen og det etterhvert har kommet noen lesere til så er det vel strengt tatt på tide å presentere seg. Kan jo være greit for dere som følger bloggen min å vite litt om personen bak ordene.

Jeg begynner etterhvert å bli en voksen dame, eller burde hvertfall være det etterhvert. Jeg fyller 40 i september, men kjenner ingen tegn til den beryktede 40års krisen enda. Jeg er singel på 15 året og føler ikke noe panikk i den sammenheng heller. Jeg trives veldig godt alene og er nok kommet der at det skal en veldig spesiell person til for at jeg skal være villig til å ofre alenetilværelsen for å tilbringe mye tid sammen med et annet menneske.

Jeg har en datter på 16 år og to hunder på henholdsvis 12 år og 4 mnd. Det ligger jo da i kortene at jeg har vært alenemamma mesteparten av jentungen sitt liv, noe som i stor grad har gjort at jeg har valgt å være singel så lenge. Sannheten er vel at jeg ikke helt har troen på kjærligheten i utgangspunktet og jeg ville ikke at min datter skulle se tilbake på sin barndom som en tid fylt med voksenpersoner som kom inn i livet hennes og bare forsvant igjen. 

Toya, den eldste hunden, fikk vi som omplasseringshund når hun var 10 mnd gammel og hun har vært en ekstremt viktig støttespiller og venn for meg gjennom mange år. Jeg var en del plaget med angst tidligere, men med Toya ved min side klarte jeg å stå i angsten og etterhvert kontrollere den. Denne angsten er en annen grunn for at jeg har valgt å være alene så lenge. Jeg hadde behov for å bli så trygg i mitt eget selskap og å overvinne den angsten alene og jo lenger jeg kom på vei i det arbeidet jo mindre lyst hadde jeg til å blande andre inn i livet mitt. Jeg var rett og slett redd for at det å plutselig ha et annet menneske å lene seg på på den måten ville sette meg tilbake og forsterke angsten igjen fordi jeg da mer kunne tillate meg å gi slipp på kontrollen. For det var en hard og tung jobb til tider, men i dag kan jeg stolt si at jeg vant. Jeg har ikke angst lenger og den befrielsen jeg føler i forhold til det kan ikke beskrives. Men poenget mitt her er altså at jeg tror aldri jeg hadde klart dette uten Toya ved min side. 

Å ha to hunder er aldri noe jeg har tenkt på eller vurdert egentlig, men for et par år siden ble Toya diagnostisert med kreft. Det, og hennes etterhvert høye alder tatt i betraktning så vet jeg ikke hvor mye lenger jeg får beholde min beste venn her med meg. Og en hverdag uten hund var utenkelig for meg. Samtidig ville jeg ikke bare skaffe meg en ny hund når Toya en gang er borte, da er jeg redd jeg for alltid bare hadde sett på den hunden som en erstatning for Toya. 

Nå som jeg har både Toya og Fanta her føles det helt riktig. Fanta smelter jo hjertene våre daglig med alle sine rampestreker og jeg vet med meg selv at det var meningen at hun skulle bli en del av flokken vår. Og jeg håper flokken vil bestå som den er i dag i noen år enda.

 

Jeg har også mye tid å bruke på mine to firbeinte venner da jeg er ufør. Ulcerøs kolitt er årsaken til det og etterhvert vil det nok komme noen innlegg om det å leve med denne sykdommen. Men jeg har jo vært yrkesaktiv. Jeg er utdannet sosionom og har jobbet både i barnevern, rusomsorg, eldreomsorg og med psykisk utviklingshemmede. Men det er ingen hemmelighet at det er rusfeltet som er min hjertesak. Rusomsorg og ruspolitikk er hvor mitt hjerte og engasjement ligger.

 

Ellers er det ikke så mye å si om meg altså. Dette skulle jo egentlig bare være et kort innlegg med en liten presentasjon av meg selv, men så skriver jeg meg ut på all slags sideveier som jeg så ofte gjør. Og tenker at det er helt greit. Bloggen er hobbyen min. Bloggen er noe av det jeg har å sette meg ned med om dagene for å ha meningsfylt innhold i hverdagen. I tillegg har jeg jo hundene som i aller høyeste grad fyller dagene mine med både mening og aktivitet. Jeg har jentungen som, selv om hun hevder at hun ikke trenger meg lengre, er selve meningen med livet mitt og jeg har to tanteskatter som jeg likestiller helt med min egen datter. 

Jeg er eldst av to søstre og lillesøster er, og har vært siden jeg så henne første gang , min aller beste venn.

Nå tror jeg at jeg bare skal stoppe før jeg ender opp med å skrive en hel liten biografi om meg selv her. Dette var altså "litt" om meg og hvis du følger bloggen videre så blir du nok enda bedre kjent med meg også. 

 

 

Cecilie

INNTIL VIDERE

Det er litt sånn demotiverende å blogge når alt jeg har å blogge fra er mobil eller en meget gammel og utdatert iPad. Ikke det at jeg er noen proff blogger i utgangspunktet, men alt blir liksom så veldig amatørmessig. Designet blir ikke som jeg vil, bildene jeg bruker i innleggene blir ikke sånn jeg vil, teksten i innleggene blir ofte feil. Og for ikke å snakke om videoer som jeg også ønsker å poste. Har opprettet en YouTube kanal hvor jeg også legger ut videoer og jeg skulle veldig gjerne kunne linket bloggen til YouTube kanalen min, men det får jeg ikke gjort fra denne heller ubrukelige iPaden. Så inntil videre får ting bare være litt sånn halvveis her på bloggen og på YouTube. Jeg har ikke råd til å oppgradere utstyret akkurat nå, men det nærmer seg 40 års dag og etter den håper jeg å kunne gå til innkjøp av en MacBook av ett eller annet slag. 

Har lenge vurdert og heller kjøpe en nyere iPad, men har landet på at jeg heller vil ha en MacBook. Trenger ikke være den aller nyeste, men jeg vil ha noe skikkelig som varer en stund. Og nei, noe annet enn Apple er ikke aktuelt så ikke prøv å starte den diskusjonen.

Jeg har så lyst til å få til og drive en blogg og en YouTube kanal som ser skikkelig ut. Ikke fordi jeg er opptatt av lesertall eller antall visninger, men fordi dette er hobbyen min og jeg har lyst til å gjøre det ordentlig. 

Så om det bare blir sporadisk blogging den neste måneden så er det fordi jeg føler at jeg ikke får komt ordentlig i gang før jeg har bedre utstyr. Men noe blogging blir det nok også før evt nytt utstyr kommer i hus, har jo så mye jeg vil skrive om og dele med dere.

Men nå skal søndagskvelden nytes med vafler og netflix. Håper du nyter din søndagskveld også!

 

Cecilie

 

#blogg #ipad #macbook #apple #youtube

trim.1AE1B15D-E854-437C-B3C2-7220F25176EC

Dette er bare en test på å publisere video på bloggen.

ENDELIG!

Jeg har ventet og ventet på den nye sekken til Fanta og på torsdag kom den endelig. Jeg har bare vært alt for sliten til å blogge om det før nå.

Fanta var tilsynelatende minst like spent som meg når vi hadde hentet pakken på posten.

Som hun tydelig viser; det er min pakke! 

Sekken, som forøvrig også er en trillekoffert og godkjent til å ha med som håndbagasje med hund i på fly, er helt topp. 

Den er naturligvis noe tyngre å bære enn den andre sekken jeg har, men ikke for tung og Fanta sitter mye bedre i denne på lange turer. I tillegg fungerer den ypperlig som bur når jeg har henne med på buss og tog. Hun blir enda bilsyk og er forøvrig ikke husrein enda heller så jeg foretrekker å ikke ha henne liggende på gulvet på buss/tog og risikere å måtte tørke både spy og tiss. Men i denne sekken her har hun det helt topp.

Her har hun plass til å ligge hvis hun vil og det er plass til å snu seg rundt og skifte både sitte og ligge stilling. Det er godt med lufting og jeg kan åpne opp på begge sider så hun kan titte ut når hun ønsker.

Selv om det begynte å bli langt ut på kveld når jeg hentet sekken torsdag så måtte vi selvsagt ut å gå en liten tur for å teste den. Og den innfridde mine forventninger og vel så det. Det var bare veldig vanskelig å ta bilde av seg selv med sekk på ryggen der det var sekken som skulle demonstreres så det får komme senere.

Planen var å ta en tur med toget til byn i dag for å øve litt i den nye sekken, men Toya har blitt dårlig i magen og trenger å få komme ut på do annen hver time så da får vi utsette bytur og miljøtrening til hun er bedre. Håper jo at det bare er noe forbigående. Vi prøver hvertfall med loff og Biola i helgen og blir hun ikke bedre til mandag morgen så ringer jeg selvsagt bort på Myrbø dyreklinikk.

Jeg var ute med Toya annen hver time natten gjennom så jeg er i grunn alt for trøtt til å sitte her å blogge nå også. Men jeg håper på å komme sterkere tilbake neste uke. Inntil da ønsker vi alle to og firbeinte en fortsatt god helg.

 

Cecilie

 

#hund #hundeutstyr #miljøtrening #eBay

DETTE VIL JEG GJØRE MER AV!

Jeg hadde en helt utrolig spennende dag i går, men jeg var alt for sliten til å blogge om det når jeg kom hjem. Var faktisk i seng før kl 21 i går og sovnet tvert så sliten var jeg. 

Helt ærlig trodde jeg ikke at jeg kom til å gjennomføre i går. Jeg hadde meldt meg som statist til en TV serie og i går skulle scenen der jeg var statist spilles inn. Langt, og da mener jeg veldig langt, utenfor min komfortsone. Men så var det også derfor jeg meldte min interesse. Jeg er så drit lei av å begrense mitt eget liv pga dårlig selvtillit og overbevisning om at jeg ikke klarer ting. Jeg er så drit lei av å velge den enkle løsningen, nemlig å bare la være og gjøre noe hvis jeg føler det ukomfortabelt. Blir ikke mye personlig vekst av sånt. Og når jeg ikke er yrkesaktiv og kan vokse og utvikle meg ved å strekke meg etter nye mål på jobb, ja så må jeg bli veldig mye flinkere til å gjøre det i hverdagen. Leve livet mens jeg har et liv å leve.

Hvilke rolle jeg hadde i hvilke serie er ikke så viktig. For alt jeg vet blir det hele klippet bort, men det betyr ingenting. Jeg har absolutt ikke behov for å bli vist på TV skjermen, det tror jeg alle som kjenner meg kan bekrefte. Men jeg hadde et behov for å vise meg selv at jeg klarte å gjennomføre. At jeg kunne forplikte meg og overholde min forpliktelse selv om det føltes ekstremt ubehagelig. 

Når jeg bare var komt til studio og hadde hilst på folk og vi kom i gang så storkoste jeg meg. Har jo alltid hatt en liten drøm om å drive med skuespill. Vurderer faktisk å sjekke opp i hvorvidt det finnes amatør teatergrupper for voksne i Bergen og om man kan melde seg inn på noen måte. For gårsdagen ga virkelig mersmak. Selv om det var utrolig slitsomt. Jeg har fått en helt ny respekt for den jobben filmskuespillere gjør og den enorme tålmodigheten deres. 

Dessuten var det utrolig gøy å få komme på innsiden og se hvordan skuespill og filming egentlig fungerer. Ikke bare vokste jeg flere hakk på denne opplevelsen, jeg lærte en hel del også. Og jeg fikk meg en ny hobby som jeg har veldig lyst til å dyrke ganske grundig. Så hvis noen har gode tips til hvor mitt skuespiller talent, eller mangel på sådan, kan få utfolde seg så mottas dette med stor takk. Skuespill er kjempe gøy! 

 

Cecilie

 

#statist #skuespill #hobby #personligvekst #komfortsone

HOS FRISØREN

Jeg har det ikke veldig godt i skrivende stund, må innrømme det. Lille Fanta gullet mitt er inne hos hundestylisten for å få klippet pelsen og her jeg sitter utenfor og venter hører jeg hennes fortvilte pip. Rop om hjelp. Hvor er du mamma? Hvorfor gjør du dette mot meg? Men jeg må bare la det gå sin gang. Hun må lære gjennom erfaring at vi ikke vil henne vondt og at dette er bra for henne. For det er jo ikke på gøy at jeg får henne klippet. Hun har malteser pelsen og den blir lang. Plagsomt lang rundt øynene og på potene. Derfor må hun klippes og vi må nok gjøre det rimelig ofte så dette må hun bare lære seg. Selv om jeg dør innvendig av dårlig samvittighet akkurat nå.

Men jeg gleder meg til å se resultatet for hun skal være veldig flink hun stylisten. Og jeg gleder meg til å kose med skatten min og vise henne at jeg aldri forlater henne. At jeg er tryggheten som alltid er der. 

 

Det har gått et par timer siden jeg begynte å skrive på dette innlegget og nå har vi det veldig bra både Fanta og jeg. Pipingen jeg satt og hørte på når jeg begynte å skrive avtok og ga seg etterhvert helt. Og det var en glad og fornøyd jente som kom logrende mot meg når jeg kom inn for å hente henne. 

Jeg er skikkelig fornøyd med klippen hun fikk hos hundestylisten ved Myrbø dyresenter på Espeland og kommer til å fortsette og klippe henne der. Det er jo Myrbø vi bruker både når vi skal til dyrlegen og når det skal handles på dyrebutikken. De kan tingene sine der borte og er alltid like blid og imøtekommende. Og har utelukkende dyrets beste i fokus. Jeg er så glad for at jeg bor i gangavstand til nettopp Myrbø!

Og se så fin hun ble da

Cecilie

 

#hund #hundeklipp #hundestylist #myrbødyresenter 

DEN STØRSTE GLEDEN JEG KAN HA

Det er så mye sannhet i det ordtaket som sier at "den største gleden du kan ha, det er å gjøre andre glad." Og i dag har jeg fått kjenne på den gleden mange ganger. Jeg er nemlig frivillig på Haukeland sykehus sånn ca en gang i uken og der er det mye takknemlighet ute og går både fra pasienter, pårørende og ansatte. Jeg skulle nesten ønske at jeg kunne gjengi noen historier fra min tid som frivillig, men jeg respekterer taushetsplikten til det ytterste og vil derfor bare komme med noen eksempler på helt generelt grunnlag.

Som frivillig ved sykehuset har vi mange forskjellige oppdrag hver vakt. Noen typiske oppdrag er å hjelpe en pasient til aktuell poliklinikk enten fordi de trenger å bli kjørt i en av våre rullestoler eller fordi de ikke vet hvor de skal gå og syns det er vanskelig å finne frem. Vi kan følge inneliggende pasienter til apoteket, til kiosken eller ta de med på en liten tur ut i sykehushagen. Vi kan sitte med pasienten på venterommet hvis de av ulike årsaker ønsker å slippe og sitte alene å vente. Vi gjør i det hele tatt mye forskjellig. Egentlig små gester for oss,men som settes veldig stor pris på av de vi hjelper. Og det føles godt. Men det er ikke derfor jeg er frivillig. Jeg er ikke frivillig for å bli overøst med takknemlighet og gode ord. Jeg er frivillig fordi den største gleden jeg kan ha, det er å vite at jeg har bidratt. At jeg har gjort noe for noen. Ikke for å vinne noe på det selv, men fordi dette ønsket om å bidra ligger så dypt i meg. Det er mer enn et ønske. Jeg har et behov for å bidra for andre mennesker. Vet egentlig ikke hvordan jeg skal forklare det uten at det skal se ut som om jeg prøver å opphøye meg selv til en fantastisk person. For det er jeg ikke. Men jeg ser med skrekk og gru på hvordan medmenneskelighet i stor grad er mangelvare i dagens samfunn. Med unntak heldigvis.

 

Men for meg er nestekjærlighet, medmenneskelighet, empati og respekt helt naturlige grunnleggende verdier og jeg tror jeg er født med et grunnleggende behov for å utøve disse verdiene mine. Akkurat som en sanger føler h*n er født til å stå på scenen så føler jeg at jeg er på denne jorden for å bidra med noe for andre mennesker. Og selv om jeg gjør dette i veldig liten skala så føles det så godt å få gjøre det.

Dessuten føles det godt å være del av noe større, del av et fellesskap. Det er et behov jeg har det også. Et behov jeg tror alle mennesker har.  Og disse 4 timene i uken, i den røde vesten, dekker dette behovet for meg. 

Men de gjør så mye mer for meg også, disse 4 timene i uken. For selv om jeg er sliten etter en vakt og trenger en dag og to med ro og hvile, så gir de meg påfyll av energi likevel. Og de gir meg tro på at jeg etterhvert kan klare å komme ut i noen prosent ordinært arbeid også. Så det er ikke bare pasienter, pårørende og ansatte som er takknemlig for frivilligtjenesten på Haukeland. Jeg er dypt takknemlig selv, for alt det gode det gjør for meg å få lov å være frivillig. Jeg håper jeg kan tråkke rundt der oppe i rød vest så lenge jeg lever. For det er når jeg er der jeg virkelig føler at jeg lever.

 

Cecilie

 

#frivillighet #frivilligarbeid #haukelandsykehus

 

 

VALPEKURS

Jeg har hatt veldig lyst til å gå på kurs med Fanta og i går fant jeg et valpekurs hos en aktør jeg har hørt mye bra om med oppstart 30. august. Men jeg fant ikke noe info om pris så jeg sendte mail og spurte om dette. I den forbindelse har jeg derfor mentalt forberedt et blogginnlegg om hvor dritt det er at det er så dyrt å gå på kurs og hvordan jeg alternativt får prøve så godt jeg kan å tilegne meg kunnskap og trene på egenhånd. Og hvordan jeg i alle fall skulle klare å få på plass sosialiserings biten uten å gå på kurs. Men når jeg fikk svar i dag så ble det plutselig ikke sånn. For prisen var på 2100kr. Ikke akkurat småpenger for meg, men ikke uoverkommelig heller. Så jeg regnet litt på det og med litt stramme tøyler og disiplin de neste ukene så kom jeg frem til at jeg kunne ta meg råd til dette. Det ble en prioriteringssak rett og slett. Og jeg tror det er en god investering, både for meg og Fanta.

Jeg gikk aldri på kurs med Toya og det har jeg angret på mange ganger. Så da var det jo bare å gripe sjansen nå som den plutselig var der.

Jeg tror og håper at det kommer til å bli veldig kjekt og kanskje kan jeg bli kjent med noen der som vi kan gå turer med og trene sammen med og sånn etter kurset også. Det er ikke noen hemmelighet at jeg trenger å utvide nettverket mitt.

Det ble et kort innlegg i dag, men sånn er det når det ikke går som jeg hadde tenkt og ikke kan skrive innlegget slik jeg hadde det lagret i bakhodet. Forøvrig en veldig positiv ting i dette tilfellet.

 

Cecilie

 

#valp #valpekurs

EN FORAN OG EN BAK

Du kan tro jeg får en del rare blikk når jeg er ute og går tur, med en hund i bånd og en hund i sekk ryggen. En sekk som er laget for og ment for små hunder å sitte i riktig nok.

I

Sekken kjøpte jeg for den nette sum av 150kr på nettsiden lightinthebox.com og bortsett fra litt lang leveringstid så er jeg godt fornøyd. Den dekker dóg ikke alle våre behov så jeg venter nå på en litt annen type i posten som jeg har kjøpt på eBay. 

De rare blikkene jeg får når jeg går tur med hund på ryggen bryr jeg meg ikke om. Jeg får mange sånne "åååååå se så søtt" blikk og smil også. Men det viktige for meg er å ivareta begge hundenes behov på samme tid. 

Toya, som er en voksen dame på 12 år, trenger veldig mye mer tur enn lille Fanta på 15 uker kan gå. Men med Fanta på ryggen og Toya i bånd kan vi fortsatt gå de lange turene Toya er vant til. Og de siste 15-20 minuttene får Fanta komme ut av sekken og gå i bånd hun også.

Ved å gå tur på denne måten er det spesielt to mål jeg prøver å oppnå. For det første vil jeg ha en så tilpasningsdyktig hund at jeg kan ha henne med på hva som helst, hvor som helst. Derfor skal vi etterhvert nå øve på å dra til byen og reise med toget og alt mulig der Fanta sitter i sekken på ryggen min. Det andre målet, som er et daglig mål, er at jeg skal ha minst 10 000 skritt på skrittelleren hver dag. Da må jeg ut å gå! Men igjen, det viktigste her er å ivareta begge hundenes behov på best mulig måte. 

Vi har brukt litt tid på tilvenning med å sitte i sekken, men det har gått problemfritt fra dag en. Jeg valgte likevel å ta det gradvis så jeg ikke plutselig gikk alt for hardt ut og skapte negative assosiasjoner til sekken for Fanta. Og det ser ut til å ha gitt resultater. Nå kan jeg mer eller mindre gå så lang tur jeg vil med Fanta i sekken uten at hun blir utålmodig og begynner å pipe og bjeffe. Det er jeg veldig glad for og godt fornøyd med.

Men gleden er selvsagt stor når hun får komme ut av sekken og får gå tur sammen med Toya. De er så søte der de går, hjertet mitt smelter hver eneste dag. Stor er hverdagslykken her i huset.

 

Cecilie

 

#hund #tur #hundeutstyr #hunderyggsekk

ET SISTE FORSØK

Ny blogg, nytt forsøk. 

Jeg har startet å blogge noen ganger nå. Første gangen holdt jeg bloggen gående over en periode på godt over et år før jeg ga meg og slettet bloggen. Etter ganske lang tid angret jeg og startet en ny blogg med samme navn, men overskuddet til å blogge sviktet stadig så jeg slettet den igjen også. Et år og vel så det gikk og jeg begynte igjen å savne bloggingen. Nok en gang startet jeg en blogg, også denne gangen med samme navn som sist, men da var jeg på et sted i livet hvor jeg virkelig ikke hadde noe å blogge om. Jeg tilbragte livet i sofaen foran TV skjermen og det var alt jeg gjorde. Heldigvis kom jeg ut av det mønsteret.

Denne gangen valgte jeg å lage en helt ny type blogg med nytt blogg navn. For jeg er ikke den samme Cecilie som jeg var når jeg blogget under Cissilife bloggen. Men jeg er heller ikke den Cecilie jeg ønsker å være enda. Jeg har en hel liste av endringer jeg ønsker å gjøre, både når det kommer til livsstil, tankemønster, hva jeg bruker tiden min på osv. Og alt dette vil jeg blogge om. Litt for å mer forplikte meg til de ulike endringene. Ikke fordi det egentlig har hjulpet meg så mye før. Gudene skal vite at jeg har prøvd. Men nå gjør jeg et siste forsøk og dabber bloggingen av igjen denne gangen også så lover jeg å forlate blogg verdenen for godt.

Det er forsåvidt ikke helt riktig at bloggingen ikke har hjulpet meg tidligere. Den første bloggen min var i all hovedsak meg som skrev meg gjennom en masse dritt som tidligere hadde gjort livet vanskelig i større eller mindre grad og på mange måter fortsatt gjorde livet kjipt for meg. Den bloggen var terapi for meg. Jeg fikk bearbeidet og kvittet meg med en masse dritt rett og slett. Derfor valgte jeg også å slette den når jeg var komt videre. Ville ikke ha det halehenget med meg lengre for essensen i bloggen representerte ikke lengre hvem jeg var.

Dette kommer til å bli en veldig annerledes blogg. Jeg skal fortsatt blogge om noe så kjedelig som livet mitt, men livet mitt har så mye mer innhold nå. Blandt annet fikk vi oss valp i sommer og har nå to hunder så det kommer til å bli mye blogging om hund. Sannsynligvis mest blogging om hund faktisk. Men jeg har også mye annet jeg ønsker å blogge om. Jeg bare håper ikke jeg mister motet og gir opp enda en gang. For det gjør jeg alt for ofte, alt for lett, og det er en av de tingene jeg ønsker å endre ved meg selv. Så mitt første mål i den sammenheng er å holde liv i bloggen. Så får vi se hvor det fører meg.

 

Cecilie

#nyblogg #endring #hund

Les mer i arkivet » September 2017 » August 2017
hits