hits

JEG HADDE DET IKKE FLT FR!

Har vrt stilt fra meg en stund n, jeg vet. Har vrt litt i kjreste boblen og ikke hatt tanke for bloggen i det hele tatt egentlig. Og jeg skal vre forsiktig med si at jeg n er tilbake, for bloggen er absolutt ikke frsteprioritet, men jeg har ihvertfall lyst til bli litt mer aktiv igjen. Savner skrivingen og det f uttrykke meg skikkelig. Og for meg har det alltid vrt lettest uttrykke meg skriftlig.

 

Jeg har jo mye mer blogge om n enn det jeg hadde tidligere nr jeg var virkelig aktiv p bloggen. N har jeg jo plutselig et liv rikt p opplevelser og flelser. Flelser jeg ikke en gang visste at fantes. Tenk at jeg mtte bli 40 r fr jeg fikk oppleve hva forelskelse er p ekte. P mange mter trist, men nr jeg frst fant kjrligheten s fant jeg pokker meg den beste av den beste liksom. Plutselig gir klisjeen " vre lykkelig" mening. 

Men la meg vre helt klar p en ting. Jeg var langt fra ulykkelig fr. Jeg var lykkelig da ogs, men lykken var ikke fullkommen. Greien er jo at det visste ikke jeg s jeg hadde det bra og var storfornyd med det livet jeg levde jeg. Selv alle rene jeg tilbragte i det bermmelige skapet. Jeg hadde det ikke flt eller vanskelig. Det er ikke snn at livet mitt frst begynte nr jeg kom ut av det fordmte skapet. P ingen mte, og det er viktig for meg at folk vet!

Jeg har alltid hatt fine, gode mennesker i livet mitt som har betydd enormt mye for meg og som jeg har masse gode minner sammen med. De fleste er fortsatt i livet mitt og jeg ser frem til skape mange flere gode minner sammen med dem, bde venner og familie. Og i veldig mange r nsket jeg ikke noe annet. Jeg nsket ikke ha en partner, jeg hadde ting jeg trengte jobbe med hos meg selv og det nsket jeg gjre alene for bli uavhengig av andre mennesker. Jeg orket ikke lengre alltid mtte ha noen tilgjengelig fordi jeg aldri visste nr angsten tok overhnd. Jeg mtte lre meg hndtere den selv og det klarte jeg. Dette har jeg skrevet om fr s jeg skal ikke g mer inn p det. Poenget mitt er at disse rene var ikke dating eller kjreste greier et tema for meg og jeg brukte hverken tid eller energi p tenke noe p det. Ikke hadde jeg noen merkelapp p meg selv heller og hadde ikke noe behov for ha det. Jeg gikk ikke rundt og tenkte p at jeg hadde en stor hemmelighet jeg ville fortelle hele verden. Jeg gikk ikke rundt og var ensom. Jeg hadde det veldig bra jeg og brukte tiden og energien min p det jeg trengte bruke den p den gang og p de menneskene jeg nsket bruke den p.

Det at jeg til slutt valgte komme ut av skapet, faen som jeg hater det uttrykket, handlet rett og slett om at jeg hadde vokst og utviklet meg personlig til den uavhengige personen jeg nsket vre og dermed etter hvert kjente at jeg nsket finne en dele livet mitt med. For n handlet det om finne kjrligheten, ikke bare finne en person vre med for og slippe vre alene, og da valgte jeg g ut med legningen min fr jeg eventuelt traff noen. For det plutselig skulle g inn i et forhold etter nesten 15 r alene det er mer enn skummelt nok i seg selv. Jeg visste med meg selv at hvis jeg frst var s heldig finne kjrligheten s orket jeg ikke ha det hengende over meg at jeg da skulle fortelle gjentatte ganger at kjresten min er jente. Ikke fordi det er en stor greie, ikke for meg eller mine, men for noen er det jo det s jeg fant det greiest gjre det snn. Og det er jeg glad for, for jeg tror nok kanskje at det var nettopp den penheten min som ga meg mot og styrke til kaste meg ut i datingen. Eller ut p dating sidene fr vi vel si. Og det gikk jo ikke mange mnedene fra jeg kom ut til jeg fant verdens fineste jente og faktisk fikk henne. Alt det jeg trodde jeg ikke trengte, alt det jeg trodde jeg ikke nsket, alt det jeg ikke turte hpe p, alt det har jeg funnet i henne og jeg gjr mitt beste for ta vare p den skatten jeg har vrt s heldig f.

 

Cecilie

JEG SYNS DET BLIR FOR MYE JEG ALTS

Hva er kvinnedagen for deg? For meg er den ingenting. Er kanskje like ille som banne i kirken det si det, men jeg har virkelig ikke noe forhold til denne kvinnedagen.

Jo da, jeg skjnner at kvinner i generasjoner fr oss har kjempet for at kvinner i Norge skulle f de mulighetene vi har i dag. Og jo da, rundt om i verden har kvinnekampen langt igjen. Men utover det har jeg ikke noe forhold til denne dagen i det hele tatt.

Selvsagt er jeg for likestilling og opptatt av kvinners rettigheter, men i dagens Norge er det ikke forskjell p menn og kvinners muligheter eller rettigheter, eller? Mulig jeg roter rundt i et vepsebol her n, men jeg ser ingen ulikheter hvertfall.

Jo da, i noen sammenhenger kan kanskje menn velges fremfor kvinner i yrkeslivet, men er det egentlig noe rope hyt om? M vi ikke godta at i noen yrker har menn bedre forutsetninger enn kvinner for kunne utfre arbeidet kjapt og effektivt? Vi er jo tross alt ulike i fysikken. Jeg vil tro at menn generelt er sterkere enn kvinner og at de derfor lett kan prioriteres i en ansettelsesprosess for eksempel. Men at det skal vre lik lnn for likt arbeid burde selvsagt ikke vre tema en gang. Selvflgelig skal ikke en mann tjene mer enn en kvinne for nyaktig samme jobben. Og selvsagt skal mor og far selv st helt fritt til velge hvem som tar ut permisjon nr og hvor lenge nr de fr barn.

Likestilling skal man ikke kjimse av, absolutt ikke. Men vi m ikke dra det for langt heller. Vi m huske p, og godta, at menn og kvinner er forskjellig. Snn er det bare! Det er i hvert fall min pstand.

 

Og hvordan kan vi p den ene siden st og hyle p likestilling p et hvert omrde, mens vi p den andre siden fortsatt forventer at menn skal holde dren for oss og ellers te seg som en gammeldags gentleman? Dette blir jo helt feil. Jeg mener at dette blir helt feil og jeg syns det er helt greit med skalte kjnnsroller. Ikke som i at kvinnens plass er p kjkkenet mens mannen skal ut jobbe eller noe snt noe, men jeg syns det er helt greit at menn fr vre menn og kvinner fr vre kvinner. Og jeg sier det ikke som kritikk til de som kjemper for likestilling over alt, men mer som et standpunkt jeg str for. 

 

Sosiale medier har liksom blitt oversvmt med ordtak og sitater ifm kvinnedagen i dag og jeg syns det blir litt i meste laget jeg da. Derfor mtte jeg bare veie litt opp for min egen del med komme med et bitte lite surt oppsttt om denne kvinnedagen. Men for all del, feire dere selv s mye dere nsker. Jeg sender heller takknemlige tanker til tidligere kvinner verdt feire og lar det bli med det.

Gratulerer med dagen damer!

 

 

Cecilie

DET SKJER IKKE OFTE!

I dag kan jeg, med hnden p hjertet, si at jeg flte meg fin og faktisk mene det. Og det helt uten lure p hva andre tenker om meg for si akkurat det. 

Jeg har en venninne som er makeup artist og jobber p MAC butikken p Galleriet. Det er jo det den heter, er det ikke? Er ikke helt inne p dette her jeg vet dere.

Tror forvrig hun er butikksjef her ogs, men det er n i grunn uviktig. Det jeg vil fortelle om i dag er at hun fikk meg til fle meg bde komfortabel og bra med meg selv. Det skjer ikke ofte! Og jeg oppnr neppe samme flelsen nr jeg i morgen skal prve legge sminken slik hun gjorde det i dag. Men jeg vet hvertfall at det er et potensiale der da. At noen som kan sminke faktisk kan f meg til se ok ut. Det holder i massevis for meg.

 

Siden det er rosablogging jeg prver meg p her skulle jeg selvsagt tatt for meg alle produktene hun brukte og beskrevet prosessen steg for steg. Det kommer ikke til skje. Men det som m fremheves og understrekes er at hun visste nyaktig hva som var viktig for meg og ga meg et resultat langt utover mine forventninger. 

For det er vel ikke vanskelig skjnne at det var dekking av fdselsmerket som var det viktige for meg. Det er jo alltid det som har vrt viktig for meg og jeg har prvd mye rart for f det til. Men det er ikke s lett nr du egentlig ikke har peiling p hva du driver med. Ikke at jeg egentlig har mer peiling n, men jeg vet hvilke produkter jeg skal bruke, i hvilke rekkeflge, og ikke minst s vet jeg hvorfor jeg skal gjre det snn. Og det som overrasket meg mest var hvor bra resultat hun fikk med forholdsvis f produkter. Veldig f i forhold til hva jeg har pleid bruke, bde nr det kommer til ansiktet i seg selv og ynene.

 

Det g i byn uten en eneste bekymring for utseendet mitt og, enda viktigere, komme hjem til kjresten og faktisk fle seg fin, det var en veldig ny opplevelse for meg. En opplevelse jeg hper kan bli en selvflgelighet etterhvert og med hjelpen fra Merethe tror jeg at det kan skje. Ord kan ikke beskrive hvor takknemlig jeg er.

 

Noen fotograf er jeg ikke, men jeg har n prvd ta en snn derre selfie ute i solen for vise dere resultatet, s fr dere dmme selv. Jeg kan ihvertfall si med stolthet at jeg syns jeg ble kjempe fin.

 

Cecilie

 

#makeup #macmakeup #makeupartist #selvtillit #fdselsmerke #rosablogg #sminke

JEG SYNS DET ER VANSKELIG, JEG!

I dag blir det rett og slett litt mamma blogging fra meg. For den der mamma rollen er ikke alltid like lett. Eller foreldre rollen fr jeg vel si for vre politisk korrekt. Men n skriver jeg fra mitt perspektiv s da forholder jeg meg til mamma rollen.

N som min datter er 17 r syns jeg det er vanskelig gi slipp hvis det gir mening. Hun ytrer nske om f vre alene hjemme fra tid til annen og n som jeg har ftt meg kjreste syns hun at jeg godt kan tilbringe mer tid hos kjresten s hun fr vre hjemme alene. Men jeg syns det er vanskelig, jeg. bare overlate henne til seg selv. Bare gi faen i barnet mitt for tilbringe tid med kjresten min. Men s vet jeg jo at det slett ikke er det jeg gjr. Jeg gir jo ikke faen fordi om jeg gir henne litt rom. Det er bare jeg som fler det snn. Eller, jeg som tenker at jentungen vil fle det snn.

Men det er vanskelig gi slipp. Ikke fordi jeg ikke stoler p henne eller tror at hun ikke klarer seg alene, men fordi jeg ikke klarer omdefinere den mamma rollen helt. Samtidig som jeg selvflgelig m det. Jeg m tilpasse meg hennes alder og modenhetsniv og sttte oppunder den selvstendigheten hun viser. Jeg m innse at hun ikke trenger mamma p samme mte lengre og enda viktigere, jeg m akseptere det. Og jeg gjr s godt jeg kan. Men det eneste jeg har sammenligne med er meg selv som 17 ring og jeg var ikke der hun er i det hele tatt. Jeg kunne ikke sove alene i sengen min en gang nr jeg var 17. Jeg mtte sove med mamma eller min sster hvis jeg ikke overnattet eller hadde overnatting av min davrende kjreste. Og da blir det vanskelig for meg forst at min datter overhodet ikke er redd for vre alene hjemme. For henne er det ikke noe problem om hun skulle vkne vre syk en natt for eksempel. Og s syns jeg kanskje egentlig det er litt trist at hun nrmer seg klar til forlate redet. Hun har jo vrt innholdet og meningen med livet hele mitt voksne liv. N blir det p en annen mte. N m jeg finne tilbake til Cecilie og skape meg et liv utenfor mamma rollen igjen. Og det skal jeg klare. Jeg gleder meg jo til det og n som jeg har en jeg nsker dele det livet med, men s fr jeg drlig samvittighet for glede meg til det. For da kan det vel virke som at jeg bare venter p at jentungen skal flytte hjemmefra. Overtenking er noe dritt og jeg er skikkelig god p det. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal f stoppet det. Og jeg vet ikke hvor mye slipp jeg egentlig er klar til gi, men det har hele veien vrt viktig for meg oppdra min datter til et uavhengig og selvstendig individ og det ser jeg jo at jeg i stor grad har klart. S kanskje jeg skal prve stole p den jobben jeg har gjort og stole p at vi sammen klarer trkke opp stien mens vi gr. 

Fremtiden ser i alle fall bde lys og spennende ut, bde for meg og min datter, og mammaen hennes vil jeg ALLTID vre.

 

 

Cecilie

JEG ER NOK LITT SKUFFET

Forrige uke var jeg p Haukeland for laserbehandling igjen. Det er jo dette fdselsmerket mitt som jeg har drmt om bli kvitt i bortimot 40 r n. Men snn blir det visst ikke. Ikke denne gangen heller......

Frste behandling fikk jeg i 11-12 rs alderen. Den gangen gikk jeg til behandling hver tredje mned frem til jeg var 16. Da var det ikke mer gjre med det utstyret som fantes den gangen og selv om merket var blitt betraktelig lysere og jeg hadde sm flekker innimellom som var blitt normal hudfarge s var det fortsatt fdselsmerket som var dominerende i ansiktet mitt. Noe jeg hatet. Har alltid hatet det. Men s fikk jeg en ny mulighet i 2014. Igjen skulle jeg f komme til Rikshospitalet i Oslo for f laserbehandling. Det var kommet en ny maskin som skulle vre kraftigere og n dypere. Endelig tenkte jeg. N skulle jeg endelig se normal ut.

Etter to behandlinger ved Rikshospitalet ville de henvise meg til Haukeland da de n hadde ftt samme maskin her. Siden jeg allerede var i systemet regnet jeg med at dette var en formalitet og at jeg ville kunne fortsette behandling hver tredje mned som ved Rikshospitalet. Men snn er det ikke.

Jeg mtte st i k igjen og kom ikke til ved Haukeland fr halvannet r senere. Men s var jeg i gang igjen og hpet steg i meg. N var jeg nrmere det vre normal enn  noen sinne. Trodde jeg....

Mye har skjedd i lpet av de seks behandlingene jeg har ftt ved Haukeland. Den delen av overleppen som var angrepetav fdselsmerke er helt fin. Og dette var uten tvil det som plaget meg mest s det er jeg selvsagt veldig glad for. Mye av fdselsmerket p kinnet er ogs borte, sammenlignet med nr jeg frst kom til Haukeland for behandling, men det er der fortsatt. Fortsatt synlig. Fortsatt plagsomt. Fortsatt et problem for meg.

Man skulle kanskje tro at jeg hadde lrt meg leve med det etter 40 r. At jeg ikke tillot meg vre et offer for noe s ubetydelig. Men snn er det ikke. Og jeg tror ikke det noen sinne vil bli snn. Jeg er nok mer preget av den mobbingen jeg opplevde p grunn av det helvetes fdselsmerket og jeg vet ikke om jeg noen gang egentlig vil komme over det. Ikke fordi jeg vil inneha noen offer rolle, langt derifra, men fordi jeg har hjernevasket meg selv med gjenta ordene fra barndommen langt inn i voksenlivet. Jeg gjr det enda. Og jeg hater meg selv for det.

Det var derfor som et lite slag i magen forrige mandag nr legen p Haukeland sa at dette var min siste behandling. Ikke fordi de ikke vil gi meg fler. Ikke begrunnet med konomi. Men rett og slett fordi denne maskinen i utgangspunktet ikke skal vre ndvendig bruke mer enn tre ganger fr nsket resultat er oppndd, alts at det som skal fjernes er borte. I spesielle tilfeller kan man ke til fem behandlinger men det som ikke er fjernet etter disse fem behandlingene vil ikke maskinen vre kraftig nok til fjerne. S n er det slutt for min del. Hpet er igjen slukket. Jeg er nok litt skuffet, men jeg kan ikke la det g noe srlig inn p meg heller. Det er jo bare snn det er. Jeg fr ikke gjort noe med det. Og som jeg sa til min far fr i dag s vet jeg egentlig ikke om jeg vil bli kvitt det heller. Fdselsmerket er jo en del av meg. En del av min identitet. Det ville vre rart plutselig se seg i speilet og se normal ut. Et uttrykk jeg forvrig ikke liker bruke. For hva er mlestokken for normal? Hvem bestemmer at ulikheter kan defineres som unormal? Men uansett, jeg fler meg unromal pga dette fdselsmerket og kanskje nettopp derfor er det blitt en s viktig del av min identitet. Kanskje er det ikke egentlig fdselsmerket som har gitt meg denne drlige selvtilliten og selvforrakten jeg kjenner snn p. Kanskje er fdselsmerket bare en knagg jeg har trengt henge disse, til tider, vonde flelsene p for slippe og mtte ta inn over meg hvor det egentlig kommer fra. Jeg vet ikke og jeg har ikke noe behov for analysere meg selv.

Jeg er p et fantastisk bra sted i livet mitt n og kan ikke la disse tankene og flelsene f fritt spillerom. Ikke nsker jeg det heller. 

Men det er noen utfordringer der. Utfordringer jeg tror ligger hos andre, men som utelukkende ligger hos meg. Og de skal jeg jobbe med og jeg skal overvinne de alle sammen. For nr alt kommer til alt s vet jeg n at jeg er god nok akkurat som jeg er. Og det er du og, glem aldri det!

 

 

Cecilie

JA, JEG HAR FTT MEG KJRESTE!

I oktober valgte jeg komme ut av det bermmelige skapet til hele verden, frst p bloggen og deretter i Bergens Tidende. Mange spurte meg om det var fordi jeg hadde truffet en jente og var forelsket. Det hadde jeg ikke. Og skal jeg vre helt rlig s hadde jeg ikke tro p at det ville skje heller.

Jeg hadde mistet troen p kjrligheten. For lenge siden egentlig. Men s skjedde det. P tinder av alle plasser. Er ikke litt flau over det en gang!

2018 var ikke en mned gammel en gang og plutselig forandret alt seg. Alt jeg hadde mistet troen p, alle klisjeer jeg aldri hadde trodd p skjedde med meg.

Ta bare den ,kanskje, strste klisjeen av de alle; kjrlighet ved frste blikk. Det var noe av det dummeste jeg noen sinne hadde hrt om. Men der sto jeg, eller satt egentlig, ansikt til ansikt med mitt livs kjrlighet og jeg visste det i det jeg fikk blikk kontakt og s smilet hennes for aller frste gang. Ja, for kjresten min er en dame. Selvflgelig! Og jeg skjnner plutselig uttrykket komme hjem for frste gang. For med henne er jeg hjemme. Hjemme er ikke en adresse. Ikke et barndomshjem. Ikke fire vegger. Ikke en stue. Hjemme er sammen med henne. Og det er alt som betyr noe.

Det kan hres voldsomt ut etter bare fire uker sammen. Men det er ikke det. Og det er ikke forelskelsen som snakker. Det er hjertet mitt. Og jeg bare vet at jeg endelig er kommet hjem.

 

Jeg har ingen intensjon om gjre dette innlegget til et klissete kjrlighetsbrev eller noe s jeg stopper historien der. Men jeg skulle jo liksom skaffe meg denne pc'en og virkelig bruke 2018 til jobbe med bloggen. I stedet kom pc'en i hus og jeg ble stille i ukesvis. N er jeg bare innom for komme med forklaringen. Jeg har vrt, og er, hplst forelsket og har valgt bruke tiden min sammen med kjresten min. Men jeg vil ikke glemme bloggen. Jeg vil ikke miste meg selv oppi dette eventyret jeg er s heldig f leve i n og skrivingen er viktig for meg s n har jeg et nske og et ml om vre tilbake her p bloggen. Jeg har s alt for mye oppe i hodet mitt n som m skrives ut. Og da snakker jeg ikke om klissete kjrlighetserklringer eller innlegg p innlegg farget av rosa skyer. Men jeg har jo ikke sluttet tenke eller observere hva som foregr rundt meg eller i verden forvrig. Og behovet for skrive er fortsatt like stort som nsket om skrive s fra n av skal bloggen prioriteres igjen. P samme mte som fr. 

Etter hvert vil jeg kanskje gi dere et innblikk i den prosessen det tross alt var g fra ha vrt en i 15 r til plutselig vre del av et vi. Veien fra komme ut (jeg hater det uttrykket men) til , knappe 3 mneder senere, treffe den eneste rette, forelske seg og det faktisk trre satse p et forhold. Trre satse p et annet menneske. Trre gjre seg srbar igjen. Takk og pris at jeg er tffere enn jeg trodde og turte ta sjansen. Jeg kan med hnden p hjertet si at jeg aldri har hatt det bedre.

 

 

Cecilie

 

 

JEG MTTE PRIORITERE LITT ANNERLEDES

Eller, jeg mtte for s vidt ikke, men jeg valgte prioritere litt annerledes. Jeg har jo mast om denne MacBook'en jeg ville ha i et halvt r n. Men s klarte jeg jo ikke holde meg p beina nr jeg var ute og gikk med Fanta, noe som n har kostet meg nesten 3000kr. Og for meg er det mye penger. Veldig mye penger faktisk. S jeg mtte spart i enda et par mneder for kunne kjpt MacBook eller iPad pro. 

Egentlig hadde jeg bestemt meg for iPad pro fordi den var litt billigere, men jeg ville egentlig helst ha en brbar datamaskin og da alts helst en MacBook. Men jeg har et par tre andre ting som jeg ogs har et ml om skaffe meg i lpet av dette ret s da kunne jeg ikke annet enn sl til nr jeg sndag fikk Mail fra en av disse elektro kjedene om et kjempe tilbud p en HP maskin. S da ble det den heller enn et Apple produkt og det tror jeg ikke jeg kommer til angre p. 

Skal bort p posten hente den n om et par timer og jeg gleder meg som en unge. Forhpentligvis betyr det at dette er siste gangen jeg m blogge fra denne iPaden her for det er et helvete, unnskyld sprket.

 

Det er tre ting til jeg vil spare til og anskaffe meg i lpet av 2018. Frst n skal jeg spare til tatovering (sorry mamma). Jeg har laget klart et design p en minne tatovering for Toya og forhpentligvis kan jeg f tatt den i mai. Det gleder jeg meg veldig til.

Det neste p listen er ny trketrommel. Er du klar over hvor frustrerende det er ha en trketrommel som ikke virker? plutselig mtte skrape seg opp p harde, ekle hndklr nr du kommer ut av dusjen. bruke 4 dager p f sengetyet du har vasket trt. Jeg er drit lei! Men ja, jeg prioriterer lett tatovering frst. 

Til sist m jeg ha ny oppvaskmaskin. Men det er en snn helt grei ting nske seg penger til til bursdagen. Og bursdagen min er i september s hvis alt gr etter planen skal jeg ha skaffet meg alt dette innen utgangen av september 2018.

N er hvertfall pc'en i boks og det er jeg godt fornyd med. N m vel dette vre bort i mot det mest uinteressante innlegget p blogg.no i 2018 ogs s jeg skal vre godt fornyd om noen gidder i det hele tatt lese dette her. Jeg lover bruke mer tid p bloggen n som jeg slipper bruke iPaden da.

 

Cecilie

 

 

 

#data #pc #hp #apple #konomi

JEG ER IKKE S MONOGAM AV MEG

Det begynte fredag kveld. Jeg var lei og oppgitt over at forholdet vrt sto p stedet hvil, et sted hvor jeg kjedet meg ihjel. S jeg skte tilfredsstillelse andre steder. Har gjort det mange ganger fr og kommer garantert til gjre det igjen. Jeg er ikke s monogam av meg egentlig. Jeg dras lett mot andre hvis jeg ikke er fornyd der jeg er. Og n var jeg ikke fornyd. S kjre Netflix, unnskyld. Du vet hvor mye du betyr for meg og du vet at jeg ALLTID kommer tilbake til deg, men akkurat n fant jeg ingenting som tilfredsstilte midt behov for severdig serie eller film. Jeg tror jeg bare trengte en pause fra hele menyen din s jeg ser den med litt ferske yne neste gang vi sees. Men jeg blir nok hos Viaplay en stund enda.

Har sett meg ut noen filmer her jeg vil se og begynte p den listen i dag. S da syns jeg det er p sin plass gi Viaplay litt oppmerksomhet her p bloggen ogs, p lik linje som Netflix fr nr jeg skriver om filmer og serier derfra. S la meg skrive noen ord om filmen "Split" her n;

Kategori: Thriller,grsser

Lengde: 1T 52Min

Aldersgrense: 15 r

Utgitt: 2016

 

Jeg kjenner at jeg har veldig delte meninger om denne filmen. Det er ingen hemmelighet at hovedpersonen lider av en personlighetsforstyrrelse hvor flere ulike personligheter har bolig i hans kropp. Dette gjr at jeg suges inn i filmen og blir bde interessert og engasjert fra frste minutt. Dette syns jeg er spennende. Samtidig er historien, eller handlingen, i filmen i beste fall gjennomsnittlig. Jeg vil i grunn si p grensen til kjedelig. Og amerikansk. Veldig snn forutsigbar amerikansk og det er totalt mangel p spenning. Og skummelt eller ekkelt er det hvertfall ikke s hvorfor "grsser" har ftt en plass under fanen kategori i denne filmen skjnner jeg ikke.

En film med en s drlig historie blir fort veldig lang. Og nr den varer nesten to timer i utgangspunktet, ja da blir den veldig lang. S lang at alle disse personlighetene etterhvert er oppbrukt og uinteressant og jeg tar stadig meg selv i plukke mobilen opp fra bordet for sjekke Facebook. Og da vet man det jo. At filmen ikke var helt din greie. S det blir i grunn konklusjonen min her, det var interessant en stund men likevel ikke helt min greie.

Terningkast to

 

Cecilie

 

 

 

 

#netflix #viaplay #monogami 

SVNLS I HELVETE

For det er der jeg har tilbragt natten. I helvete. 

Jeg vet ikke en gang hvilket helvete som var verst. For det begynte med at kolitt monsteret vknet i 22-tiden i gr kveld. De krampene og smertene dette monsteret serverer meg er hinsides alt annet jeg har opplevd. Det er helt jvlig vondt og nr du tror at du ikke orker mer, da eskalerer smerten for alvor. Fra litt ubehagelig murring helt nederst i magen i starten til en helt usannsynlig smerte i buken og mellomgulvet. Etterhvert fles det som alle organer i buken blir skvist og presset opp i svelget. Det er starten p det andre helvetet. Angst helvetet. For n m jeg konsentrere meg for ikke brekke meg. Det fles virkelig som om jeg kommer til kaste opp. Og s vondt som jeg har n, s har jeg egentlig mest lyst til bare vrenge meg. Spy ut alt av mageinnhold. Men da vkner plutselig det andre monsteret. Emetofobi monsteret.

Jeg trodde jeg var kvitt dritten jeg. Har ikke flt p denne angsten p godt og vel et r n. Men nei da. I natt var det tilbake. Det begynner alts med at emetofobien gjr seg gjeldende og jeg fr angst for at jeg skal kaste opp. Dette angst anfallet kan vare i 3-4 timer. Da skjnner jeg at jeg sannsynligvis ikke kommer til kaste opp og klarer styre tankene vekk fra dette. Men kroppen er fortsatt i krise modus og den er det vanskeligere styre over i en annen modus. S n gr det over i et mer klassisk panikk anfall. Problemet med det er bare at den flelsen jeg sitter med i kroppen under et panikk anfall ligner veldig p den flelsen jeg har i kroppen rett fr jeg faktisk kaster opp s da vkner emetofobien igjen ogs. Plutselig fles det som om to monstre, to angster, sloss om gjre det mest mulig jvlig for meg. Og jvlig har jeg det. Gjerne i timesvis. Men jeg kommer meg gjennom det hver gang. Og det er ikke lengre angsten som har kontroll. Den er det jeg som sitter med. For jeg har lrt noen triks i lpet av disse rene. Jeg har tross alt hatt denne angsten s lenge jeg kan huske. S jeg lar den bare herje i kroppen egentlig. Det verste jeg kan gjre nr jeg frst er i et angst anfall er prve og bekjempe angsten. Det gjr bare at jeg kaver meg opp, noe jeg har lrt at for meg og min angst bare blir som ha bensin p blet. S angsten fr herje som den vil i kroppen min, men tankene mine, de kan jeg om ikke styre i denne situasjonen s kan jeg distrahere de. Og det var akkurat det jeg gjorde i natt.

Jeg bygget opp med en haug med puter slik at jeg mer satt enn l, for da blir dette trykket opp mot svelget jeg snakket om betydelig lettere. Og det fles lettere puste nr jeg ikke ligger. S var det p med lydbok. Noe jeg i utgangspunktet ikke kan fordra. En bok skal kunne holdes, jeg skal selv bla om sidene, ikke bare puttes i rene. Men midt i et angst anfall har jeg ikke konsentrasjon nok til klare lese. Da er lydbok genialt!

S da sitter jeg og lytter til lydbok med ynene lukket og bruker mindfullness teknikk p pusten. Dette har en utrolig beroligende effekt p meg og det er det som gjr at jeg klarer bevare kontrollen selv om angsten ikke slipper taket.

Det som fr endte i total panikk med all slags oppstyr, er n bare noe jeg lar skje og forholder meg rolig til. Og jeg er ekstremt stolt over ha kommet dit helt p egen hnd ved st i angsten og tvinge meg til jobbe meg gjennom det selv hvor lyst jeg har hatt til gi opp. Angsten vinner fortsatt ett og annet slag, men krigen den vant jeg! 

 

Hvorfor disse kolitt krampene av og til kommer snn helt ut av det bl aner jeg ikke. Det kan ikke relateres til noe jeg har spist eller drukket den dagen de kommer. Stort sett kommer de alltid p kvelden og varer utover natten. Noen ganger gr det over etter noen timer, andre ganger gir det seg ikke fr ut p dagen igjen neste dag. Denne gangen er det snn s jeg har fortsatt ganske vondt. Og det er ikke noe det hjelper ta smertestillende for.

 

Angsten slapp tak for mange timer siden og n har jeg det veldig bra. Selv om det er hardt mens det str p s gir det en utrolig mestringsflelse nr angstanfallet er over og jeg kom meg gjennom det alene. S selv om tonen i dagens innlegg nok kan oppfattes som negativ s er det det positive jeg nsker formidle. Nemlig at man kan lre seg leve helt greit med angsten og at man til og med kan bruke den til vokse p og bli sterkere av. S etter en litt lang natt har jeg det n veldig bra og gleder meg til resten av dagen.

 

 

Cecilie

 

 

 

 

#ulcerskolitt #angst #svnls

 

 

FR OG ETTER BILDE

Hei bloggen!

 

Sorry at jeg ikke har ftt blogget tidligere i dag ass, men jeg har vrt sykt opptatt..........med gjre ingenting. Og det tok liksom hele dagen. Men n er jeg her godinger. Og jeg tenkte jeg skulle vise fr og etter bilde siden jeg tross alt var hos frisren i gr. Og ikke noen hvilken som helst frisr heller. Jeg er nemlig mamma til en frisr lrling s det var faktisk min datter som klippet meg i gr. I grunn veldig greit ha en frisr i hus n som jeg har gips p armen og dermed verdens beste unnskyldning til be henne om hjelp til hrvasken. S er hvertfall hret reint liksom. 

Det var jo snn lrlinge trening s jeg har ikke klippet s mye, det var en snn "ta tuppene" klipp, men jeg m jo ha fr og etter bilde da. S her kommer det

Har vel tatt 2-3 centimeter tenker jeg, men de tuppene trengte en oppfriskning assa. Hva syns dere fininger? Kledde jeg det?

Bare snn for at dere skulle se forskjell s tok jeg fr bildet fr jeg hadde sminket meg ferdig og etter bildet med full sminke. Men jeg tror det er en snn bransje hemmelighet for oss rosa bloggere s ikke rp det for noen da pliiiiiiis?? 

Sminke og sminketips og snn kommer jeg seff tilbake med. Blir mange sminke innlegg etter hvert. Pinky promise assa! Men n m jeg stikke. Ha en fin kveld da skjnninger! Klemmmmmmm

 

Cecilie

 

#frisr #hr #dadahrstudio

SKRYTEBILDE, SOM LOVET

Jeg lovet dere skrytebilde hvis jeg fikk til laksetortillaen i dag og det gjorde jeg! For en himmelsk mte starte dagen p! Et stykk deilig, myk, smakfull laksetortilla og et stort glass appelsinjuice med fruktkjtt. Bare se selv hvor godt det ser ut

Og i blogg tradisjon tro, skal jeg selvsagt g gjennom fremgangsmten step by step.

Det frste du m gjre er varme tortillaen. Dette kan gjres enten i micro eller i stekeovnen, men HUSK PAKKE DEN I ALIMINUMSFOLIE HVIS DU VELGER STEKEOVN!!!!!!!

Hva du vil ha p tortillaen er jo helt opp til deg, men jeg valgte smre Philadelphia ost med hvitlk og urter p halve og pesto p halve. Vi snakker IKKE hjemmelaget pesto her alts! Jacobs utvalgte fra Spar smaker kjempe godt og fungerer aldeles utmerket. Men la oss g videre.

Jeg slang p et par biter med rykelaks og en bukett crispi salat.

Det var s godt! Og jeg er s kry over at jeg ikke bare klarte sette sammen smaker selv, men at jeg turte prve. Jeg er jo livredd for snt. Men dette var innertier alts!

Og det som er s gy er at jeg ble inspirert av frokosten til eksperimentere med middagen og. Men den fr komme i et eget innlegg en annen dag, for jeg er alt for trtt og sliten til gjre noe som helst akkurat n. Og dessuten har jeg lest at blogginnlegg ikke br vre for lang.

 

Cecilie

 

 

#kosthold #laksetortilla #kreativitet #pkjkkenet

NR CECILIE GJR TING HUN IKKE KAN

Ja da brer som regel prosjektet preg av det. At jeg ikke kan. I mange tilfeller, at jeg ikke har peiling p hva jeg driver med. Og da funker det drlig teste ut noe nytt med den baktanken at du skal blogge om det etterp. Og du skal ikke bare blogge om det. Du skal skryte av deg selv p bloggen, sparke janteloven midt i ballene og si akkurat hvor flink du syns du har vrt og selvsagt legge ut et skrytebilde. Minst! Kanskje en hel collage med skrytebilder. For det var det jeg skulle gjre, men s gikk det til helvete da. Igjen....

Jeg bestemte meg for vre kreativ p kjkkenet i kveld da jeg laget kvelds. N skal jeg vise verden (som alts er bloggen) at jeg faktisk kan spise noe annet enn skive med nugatti. 

S jeg satte i gang, selvsagt veldig inspirert av hundrevis av bloggere fr meg. Jeg skulle lage meg lakse tortilla. Om jeg har funnet p det navnet selv er jeg usikker p, men det hres hvertfall riktig ut kalle det for det. En tacolefse med rykelaks, enkelt og greit.

Men bare tacolefse og rykelaks var jo ikke s mye skryte av fant jeg ut, s jeg mtte ha noe mer inni der og. Tok en kjapp titt i kjleskapet og tenkte at pesto skal i hvertfall vre med. Pesto er godt! Alltid. Men noe sa meg at noe manglet s jeg fant frem noe smreost. Philadelphia med hvitlk og urter. Topp! N manglet bare noe grnt s jeg kunne bruke ordet sundt noen ganger i blogginnlegget ogs. Jeg fant frem litt snn der crisp salat eller hva det n heter. Ikke s ofte jeg bruker snt skjnner du. Grnt mener jeg. Ikke ordet sundt heller for den del. Men okei, la oss komme til poenget n da.

Jeg mtte jo begynne med varme tacolefsen. Og siden det sto kakebokser og hvetemel og gud vet hva opp microen s gadd jeg ikke bruke den for da mtte dette ryddes bort frst s da slang jeg lefsen inn i stekeovnen siden den fortsatt var varm etter nettopp ha blitt brukt av min datter. Herre gud for en lang setning det ble..... Ja, ja, tilbake til lakse tortillaen. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har varmet tacolefser i stekeovn, men det er mange alts. Vi snakker nok flere hundre. Og hver forbanna gang har jeg pakket de lefsene inn i aluminiumsfolie. Men husket jeg det i kveld? Selvsagt ikke. S 3 minutter senere tok jeg et rundt flatbrd ut av ovnen. Flott. Det var det blogginnlegget. Men jeg driver jo og sparer penger vet dere s ikke pokker om den lefsen skulle ofres. Nei jeg gjorde s godt jeg kunne jeg. Smurte Philadelphia p halve, pesto p den andre halvdelen, slengte p litt rykelaks og s salat p toppen. Lefsen er merkelignok like hel, men smart som jeg er skal jeg prve brette dette her sammen da vet du. Det spruter tortillaflatbrd over alt og resultatet p fatet er bare komisk.

Ja,ja, jeg fr ta bilde av dette og heller lage et litt ironisk innlegg da. Men jeg er grisesulten ikke sant, s fr jeg fr tatt det jvla bildet har jeg spist opp hele dritten. Det var faktisk godt og!

Problemet n er bare at jeg ikke har noe bilde til innlegget mitt. Jeg fr prve tenke ut noe annet jeg kan blogge om i kveld da. Men frst m jeg fyre i peisen for det er iskaldt her inne. S jeg gr ned og henter ved mens jeg vrir hjernen min og prver komme p noe annet blogge om. Og etter bare 20 minutter, det er ny rekord tror jeg, har jeg jaggu klart f fyr i peisen. Klarte det p andre forsk faktisk og har til og med halve BT igjen ogs. De barndomsrene i speideren gir avkastning enda de! Det er da det slr meg. Jeg fr skrive et innlegg der det passer inn med et snt fyr i peisen bilde. For jeg har lest et sted at man br ha minst et bilde i hvert blogginnlegg s her kommer det:

Som dere ser gikk det omtrent like bra med bildet som med tacolefsen. Men,men, jeg gleder meg hvertfall til frokost i morgen for da skal jeg gjre et nytt forsk! Skrytebilde blir det og, hvis jeg fr det til. Laksetortillaen mener jeg. Eller, egentlig begge deler. Nei, p tide med litt svn tror jeg!

 

Cecilie

 

 

#laksetortilla #mislykket #matlaging #sunnkost

 

 

OUTFIT OF THE DAY-LRDAG

Er det ikke det de kaller det disse rosabloggerne? Disse profesjonelle bloggerne som vet hva de driver med? Hvis jeg er helt p villspor n s gjr jeg det villsporet til mitt spor og kaller disse innleggene for nettopp det, outfit of the day. Hashtag OOTD. Snn, da har vi oppklart det.

Jeg tenkte nemlig ha et eget rosahjrne her p bloggen. Gjre noen snne outfit og makeup poster. Det blir neppe de innleggene jeg skriver oftest, men jeg syns det kan vre gy gjre noe litt annerledes av og til. Og hva passer vel bedre enn en snn OOTD post en lrdagskveld?

Dagens antrekk stammer fra Cubus. Det gjr i grunn svrt mange av mine antrekk, enkelt og greit fordi jeg liker comforten i Cubus sine klr. Prisene er ikke dum de heller. S la meg vise frem dagens antrekk fr jeg sier noe mer om det.

Nattikken! Et srdeles anvendelig antrekk. Jeg har brukt dette antrekket utallige ganger og det som er s fantastisk er at det er et antrekk du kan bruke, ikke bare hele dagen, men hele dgnet. Jeg gjr svrt ofte det, spesielt i vinter halvret. Det eneste du da br tenke p er at antrekket gjerne br vaskes etter et dgns bruk. Genseren kan du trygt hive i trketrommelen ogs, for dere som er s heldig ha en trketrommel som virker, men buksen br du henge til trk p gamlemten hvis du vil beholde denne nydelige detaljen disse rosa stjernene er.

Dette antrekket vil jeg pst er imponerende slitesterkt. Genseren er omtrent like gammel som min datter (hun er 17), kanskje et par tre r "yngre" enn henne. Buksen er jeg veldig usikker p egentlig, men hvis vi sier et sted mellom fem og ti r s tror jeg vi er godt innafor.

Som jeg nevnte tidligere er dette et svrt anvendelig antrekk. Det er komfortabelt ha p seg enten du skal lage mat, stvsuge eller bare krlle deg sammen i sofaen.

Det egner seg ogs godt til utendrs bruk, dg ikke p lange turer eller i omrder hvor du treffer mye folk. Jeg er hvertfall ikke komfortabel med det. Men nr jeg skal ut p dagens 5-6 tisseturer med Fanta, som er strekningen fra huset og ned til postkassene, s er dette antrekket suverent. Dette er en strekning p det jeg vil tippe er en 200-300 meter tilsammen, som vi bruker alt fra 3 til 20 minutter p avhengig av hvor mange andre hunder som har tisset her tidligere samme dag. 

Det er en strekning med liten sannsynlighet for treffe folk, annet enn naboene. Og de har jo sett meg i nattikken utallige ganger n s det bryr jeg meg ikke om. Kanskje jeg til og med gir de noe prate om i en ellers kjedelig hverdag? Ikke vet jeg, og ikke bryr jeg meg.

Dagens antrekk ser like slafsete ut p deg enten du har sminket deg eller ikke, ordnet hret eller ikke, s de tingene der trenger du ikke stresse med hvis du ikke vil. Antrekket funker ogs like godt barbeint som med sokker, labber, tfler eller skalte kosesokker. Hye hler derimot tror jeg kanskje blir litt rart

Selv foretrekker jeg kosesokker nr jeg er inne p denne tiden av ret.

 

Det som er s genialt er at nr jeg da skal ut p disse korte tisseturene med Fanta s kan jeg bare slenge av meg kosesokkene og trkke rett opp i vinterskoene, barbeint.

Disse vinterskoene er tre sesonger gamle og burde vrt kastet etter forrige sesong. Men det der kaste sko er ikke bare, bare for meg alts. Men uansett, disse skoene funker helt fint p disse tisseturene vre ned til postkassene og opp igjen, barbeint i skoene, men nr vi gr snn ordentlig tur funker de ikke. Er det vtt ute blir jeg kliss vt p beina og er det kaldt ute har jeg mistet flelse i 9 av 10 tr fr vi har gtt en kilometer uansett hvilke ullsokker jeg har p meg. Farlig p glatten er de og har jeg jo n ftt erfare. Men uansett, de passer supert til dagens antrekk.

Har ftt en del sprsml om disse skoene er av et merke jeg n selvsagt ikke husker navnet p som visstnok er fantastisk gode sko, men disse skoene kostet 99kr p en sportsoutlet s det tviler jeg sterkt p. Men s er jeg heller ikke s opptatt av merker og den slags. Det har du vel kanskje skjnt n?

Helt til sist vil jeg bare vise jakken jeg bruker til dagens antrekk nr vi skal ut g distansen ned til postkassene og opp igjen.

Denne nydelige boblejakken,eller hva jeg n skal kalle den, gikk jeg til innkjp av da jeg frste gang forvillet meg til Sogndal som student p slutten av 90-tallet. Jeg tenker den er 20 r gammel og gjr akkurat samme nytten i dag som da. Og er forvrig en jakke jeg ogs bruker nr vi er ute og gr tur, nr vi er p tirsdagsklubben eller bare ute i hagen og leker. 

 

Der har dere alts mitt frste OOTD Innlegg. Og flere blir det nok skal du se. Akkurat n har jeg lagt meg, fortsatt ifrt samme antrekk. Uten kosesokker da. Et srdeles anvendelig antrekk med andre ord. Anbefales p det varmeste!

 

Cecilie 

 

 

 

#rosablogg #OOTD 

FLER MEG SKIKKELIG DRITT

Starten p dette ret ble langt fra som planlagt. I innlegget mitt om bloggret 2018 sa jeg blandt annet at det ikke skal bli lange perioder med stillhet p bloggen, noe jeg absolutt skal prve overholde, men det vil nok bli stille dager i ukene fremover.

Jeg er ikke i form, har fortsatt en hel del smerter etter det dumme fallet og motivasjonen tror jeg ble sltt i svime nr hodet traff bakken. Og sannheten er at jeg er dritt lei. Dritt lei av at det alltid m vre noe med meg. Dritt lei av at hver gang helsen gir meg et pusterom og det ser lyst ut s skjer det noe annet. En annen sykdom dukker opp, jeg skader meg, det m liksom alltid vre noe. Men s fler jeg meg skikkelig dritt som sutrer og klager over bagateller. For jeg har venner og bekjente som er virkelig syk eller p andre mter str midt oppi vanskelige og krevende livssituasjoner. Ulcers kolitt, svnlshet, hjernerystelse, brukket hndledd, lste nakkevirvler, alt dette tullet jeg n sitter her og syter over blir s ubetydelige sm bagateller i forhold. Men likevel syter jeg. Og snn vil jeg ikke vre. For det er kun meg selv som taper p at jeg fokuserer p det negative. Det er nok av positive ting fokusere p liksom s hvorfor klarer jeg ikke styre tankene tilbake p det sporet?

Jeg var s godt i gang. Hadde s mange planer og s mye jeg ville gjre. S slr jeg meg litt og alt blir et ork? Det stemmer liksom ikke. Dette er ikke meg. Jeg vil ut av dette spindelvevet av negativitet og demotivasjon. Jeg vil ikke vre en sutrekopp. Men i dag er jeg det. Heldigvis er det en ny dag i morgen og heldigvis vet vi ikke hva morgendagen bringer.

Hper du har hatt en fin start p den nye uken.

 

Cecilie

 

 

 

 

#negativ #hndleddsbrudd #hjernerystelse #deppa #lei #dagenidag #nydagimorgen

FOR EN OPPLEVELSE!

Jeg hadde en helt fantastisk kveld i Grieghallen i gr sammen med den snille, gode mammaen min som jeg ogs kan takke for denne opplevelsen. For hun tok meg med p Bergens Tidende sin nskekonsert med Bergen Filharmoniske orkester i Grieghallen i gr og det var en helt utrolig mektig opplevelse. Lite visste jeg at klassisk musikk kunne treffe meg s til de grader, men det gjorde det.

Flere ganger tok jeg meg selv i sitte med lukkede yne for bedre kunne lytte og nyte. Hverken nakkevondt eller et verkende hndledd klarte delegge denne opplevelsen for meg. Det var et kjrkomment avbrekk og en erfaring jeg vil nyte godt av i lang tid fremover. For dette var ikke min siste konsert med klassisk musikk. Det var min frste, men langt fra min siste.

Jeg vil bli mye flinkere til f med meg hva som skjer i denne byen, bde av konserter og teaterstykker. Stand up show og andre show. Det gir snn pfyll av energi og positivitet komme seg ut og f slike impulser og det vil jeg ha mye mer av i 2018.

Grsdagen kan jeg alts takke min mor for som spanderte billett og tok meg med ut, men Bergens Tidende og Bergen Filharmoniske orkester m ogs takkes. Takk for en fantastisk opplevelse!

Og siden denne nskekonserten markerte starten p Bergens Tidende's 150 rs jubileum ble det servert marsipan kake, kaffe, musserende vin og eplemost i pausen. Der var til og med en egen buffet, uten at jeg husker om det var for diabetikere, glutenintoleranse eller fler, men jeg syns det var veldig positivt overraskende at selv dette var tatt hensyn til og ble gjenomfrt. En uforglemmelig kveld i Grieghallen der alts!

 

 

Cecilie

 

 

#Grieghallenmoment #Grieghallen #Konsert #Klassiskmusikk #Bergenstidende #Kake #Bergenfilharmoniskeorkester

HVOR MANGE KLARER JEG F MED?

Da jeg satt p venterommet p legevakten tirsdag kveld slo en tanke ned i meg. Jeg vil prve gjre verden bitte litt bedre. Men jeg trenger dere for at vi skal f det til.

Bakgrunnen for denne tanken var en observasjon jeg gjorde p venterommet. Jeg skal prve gjre historien kort;

Nr man ankommer Bergen legevakt m man trekke klapp og s vente til ens nummer kommer opp fr man fr registrert seg. Full forstelse for den ordningen. S jeg kom inn og trakk nummer 164. De var kommet til 160 s det var ikke veldig lenge vente.

Like etter jeg hadde trukket min klapp og satt meg ned for vente kom det jeg antar var en pappa inn. I armene bar han en gutt som kunne se ut til vre 4-5 r som var tydelig drlig. Veldig drlig. Jeg syntes synd p gutten og pappaen og helt instinktivt s jeg meg rundt for se hvem som hadde nr 161 for jeg tok det for gitt at vedkommende, s sant h*n ikke selv var der med et lite barn, ville tilby bytte plass i ken s denne pappaen fikk registrert deres ankomst s fort som mulig. Et lite barn som har vondt eller er syk skal ikke mtte vente lengre enn ndvendig og nr legevakten helt forstelig m gjre sine prioriteringer s tenker jeg at vi som medmennesker ogs m kunne prioritere uten alltid skulle prioritere oss selv frst.

Det var ingen som tilbydde sin klapp s jeg gikk bort og sa til pappaen at det ikke var mye hjelp for jeg hadde nummeret fr han men at jeg gjerne ville bytte plass med han i ken hvis det hvertfall kunne hjelpe litt. Han s oppriktig overrasket ut, som om det var helt utenkelig at andre skulle kunne ta hensyn til han og hans snn, og sa " ja, tusen tusen takk. "

Jeg fikk helt vondt inni meg. For jeg vil ikke vre del av et samfunn der medmenneskelighet og nestekjrlighet er unntaket. Jeg vil at vi skal bry oss om hverandre. Og det er det denne tanken min handler om. vise at vi bryr oss. Og jeg vil ha med deg. Og deg! Jeg vil ha med alle dere som leser dette og dere igjen m gjerne dra med dere enda flere.

Det jeg vil er at vi hver dag skal gjre noe hyggelig for et annet menneske. MEN, det skal vre et tilfeldig menneske vi ikke kjenner. Og det m ikke vre noe stort i det hele tatt.

I gr smilte jeg til bussjfren og takket for turen i det jeg gikk av. I dag smilte jeg til hun som ekspederte meg p apoteket og nsket henne en fin dag i det jeg hadde betalt for meg og skulle g. Det er snne gester jeg prater om. Ubetydelig for mange, men kanskje det eneste smilet eller opplftende ordet den ene personen fikk den dagen. Og da er det verdt det. Hvor mange klarer jeg f med meg?

Du trenger ikke fortelle meg at du er med, selv om det er hyggelig hvis du legger igjen et "jeg er med" i kommentarfeltet, men jeg vil veldig gjerne at du av og til sender meg en melding p Facebook siden med noen historier om hva du har gjort for noen i lpet av en uke eller mned. S vil jeg, en gang i mnd f.eks, sammenfatte historiene i et blogginnlegg uten avslre hvem som er med eller hvem som har gjort hva. Men hvis vi belyser dette hver mned kan vi kanskje f med oss enda fler. Jeg vil gjre 2018 til medmenneskets r. Er du med?

 

Cecilie

DARK

Utgitt: 2017

Sesonger: 1

Antall episoder: 10

Lengde pr episode: 45-55ish minutter

 

Da jeg frst begynte se denne serien vurdte jeg allerede i frste minutt bare droppe den, av den enkle grunn at den var tysksprklig. Det gjorde jeg heldigvis ikke for her fikk jeg meg en veldig positiv overraskelse.

Handlingen utspiller seg alts i Tyskland i ret 2019, men ogs i fortid, bde p 50- tallet og 80-tallet. For f med seg sammenhengen og forst hva som skjer her m man flge med hele tiden. Dette er ikke en serie man kan se og ha utbytte av hvis man ser den samtidig som man holder p med alt mulig annet. Hvis du absolutt m lese og svare p en melding anbefaler jeg at du pauser netflix. Her m du m f med deg alt for henge med i hva som egentlig skjer.

Serien handler tilsynelatende om forsvinningen av en ung gutt og familiene i lokalsamfunnet til denne gutten. Men man skjnner fort at livet til disse familiene er langt mer sammenflettet enn man frst skjnner.

De frste episodene har bra med overraskelsesmomenter og holder spenningen oppe. Etterhvert som man forstr mer av hva hele serien egentlig gr ut p blir den en smule mer forutsigbar, men likevel langt fra det amerikanske forutsigbare som vi er s vandt til.

Siste episode oppklarer mye men etterlater likevel s mange lse trder at jeg, p den ene siden, hper p en sesong til. P den annen side var denne serien s god at jeg frykter den vil delegges av en sesong til. Det er begrenset, slik jeg ser det, hvor langt de kan trekke denne historien fr det blir gjentagende og kjedelig. Likevel heller jeg mest til hpe p en sesong til.

Dette er den type serie der hele serien er en lang historie og hver episode derfor ikke er avsluttende, men gjr deg akkurat nok nysgjerrig og spent p fortsettelsen til at det er vanskelig sl av. Samtidig er det en serie hvor man m flge med og tenke s for min del egner den seg ikke til noe netflix maraton. Jeg har sett 2-3 episoder for dagen, men ikke sammenhengende. Jeg har sett en episode av gangen og s gjort noe annet en stund fr jeg har sett videre.

Hvis du liker serier som heller mot eventyrsjangeren og/eller mystery s vil jeg absolutt anbefale denne serien. Men selv for deg som tenker at den sjangeren ikke er noe for deg vil jeg anbefale sjekke ut denne serien.

Eventyrfaktoren er forsvidt dominerende, men kamufleres s godt av godt skuespill, en god historie og s mye spenning at man trekkes inn i historien og glemmer at dette ikke kan skje p ekte. Absolutt en serie anbefale!

5 stjerner fra meg!

 

Cecilie

 

 

 

#netflix #serie #dark #anbefaling #5stjerner

BLOGGRET 2018

Dette ret har jeg en god del planer for bloggen og noen ml som jeg hper oppn.

Frst og fremst skal det ikke vre lange perioder med stillhet her p bloggen, jeg har faktisk et ml om blogge hver eneste dag. Det vil derfor dukke opp et par nye kategorier, deriblant en kategori kalt "netflix." Her kommer jeg ganske enkelt til g gjennom netflix film for film, serie for serie og s skrive min omtale av filmen/serien. Dette er p ingen mte ekspertuttalelser ,glem ikke det, det er helt enkelt min egen, helt subjektive, opplevelse av filmen/ serien. Jeg gjr det jo bare p gy, men siden jeg likevel ser s mye netflix som jeg gjr kan jeg jo like godt prve bruke det til noe.

N vil jeg nok ogs tidvis se bde film og serier ogs andre steder enn netflix og disse vil da ligge i kategorien film og TV. Her kan jeg snakke om alt fra kinofilmer til noe jeg har sett p vrmeldingen.

En annen kategori som vil dukke opp er "lesehesten." Jeg leser ganske mye og brenner litt for at flere skal oppdage gleden av det skrevne ord s her vil jeg enkelt og greit komme med omtaler og anbefalinger av bker jeg leser.

 

Videre har jeg et ml om f litt mer engasjement p bloggen min s jeg vurderer hive meg p trenden med kjre litt konkurranser innimellom. Jeg m bare sjekke opp i hvilke regler som evt gjelder for konkurranser og premier s jeg ikke gjr noe som ikke er lov. For det bruke bloggen til g foran som et godt forbilde er ogs et ml. 

Nr det gjelder lesertall i seg selv s betyr ikke de noe for meg, men jeg har selvsagt et nske om holde p leserne mine og at bloggen leses daglig. Jeg skriver jo offentlig fordi jeg nsker treffe andre med det jeg skriver.

 

Som en forlengelse av bloggen kommer jeg og til vre mer aktiv p bloggens Facebook side og bruke denne siden mer enn min private Facebook profil. Siden finner du her  https://www.facebook.com/eriksencecilie/ og jeg blir veldig glad hvis du gr inn og liker siden min. 

 

Et viktig ml er ogs f bloggen til se litt mer "proff" ut og forhpentligvis er ikke dette s langt unna. Jeg hadde jo i utgangspunktet tenkt til kjpe meg en MacBook men n har jeg rdfrt meg med Eplehuset og de anbefalte meg g for iPad pro og tastatur. Da slipper jeg bitte litt billigere unna enn med MacBook og ser derfor muligheten for f kjpt ny iPad i lpet av januar/februar.

Ellers skal jeg fortsette by p meg selv og blogge om det som foregr i mitt liv p siden av samfunnet. For det fles snn. At jeg lever p siden av samfunnet som ufr. Jeg er ikke der ute og bidrar. Jeg er ikke der ute blandt alle de som reiser p jobb og hjem fra jobb. Men jeg gjr det jeg kan for skape et meningsfullt liv med innholdsrike hverdager og den reisen vil jeg gjre sammen med deg her p bloggen.

 

Cecilie

OVER ALL FORVENTNING

Jeg var fryktelig spent p kvelden i gr. Spent p Fanta og hennes reaksjon p fyrverkeri. Det var hennes frste nyttrsaften og jeg husker med skrekk og gru hvor redd Toya var. S jeg prvde forberede henne som best jeg kunne.

I tre uker spilte jeg av YouTube videoer med fyrverkeri p TV hjemme i stuen. I begynnelsen med alle lys p som vanlig, volum p helt normalt volum og jeg satt ved siden av Fanta i sofaen og latet som jeg var opptatt med noe. Hun reagerte overhodet ikke. Etter hvert gikk jeg inn p et annet rom, bare en veldig kort stund, mens hun l i stuen og fyrverkeriet gikk p TV. Fortsatt med belysning og volum som normalt. 

Etter hvert kte jeg gradvis volumet p TV, jeg hadde p mindre og mindre lys i stuen s hun skulle f en "feeling" av blinkingen og plutselig opplyst rom o.l pga fyrverkeriet og jeg lot henne gradvis vre litt og litt lengre alene i alt brket. Men aldri lenge. Hensikten var ikke at hun skulle kunne vre hjemme alene p nyttrsaften, hensikten var at hun skulle vre s trygg i alt brket at jeg kunne g ut med bosset, g p do og gjre snne ting alene i lpet av dagen og kvelden i gr uten at hun skulle bli hysterisk. Og ogs med det i bakhodet at min erfaring er at man kan oppleve litt snn sporadisk fyrverkeri en og annen gang n denne frste uken etter nyttrsaften og da kan det like godt komme noen smell en dag Fanta er alene hjemme s jeg ville venne henne til det ogs. Hvorvidt disse tre ukene med trening ville gi resultater visste jeg jo ikke, men jeg visste hvertfall med meg selv at jeg hadde prvd s godt jeg kunne.

Og kvelden i gr gikk over all forventning. Fanta brydde seg ikke om smellene eller lys og lukt i det hele tatt. Sprakingen fra disse fontenelignende sakene brydde hun seg heller ikke om. Jeg registrerte at hun s p meg i det det kom et langdrygt hyl fra det vi i min ungdom kalte "hylere" ene gangen vi var ute for tisse, men nr hun s at jeg ikke reagerte eller ga henne noe form for oppmerksomhet annet enn at hun fikk en godbit som belnning for kontakten hun viste meg s brydde hun seg ikke hun heller.

Om det var tre uker med YouTube som ga resultater i gr eller om det hadde gtt like bra uten skal vre usagt, men det jeg tenker at er viktig n er at jeg ikke n konkluderer med at jeg har en hund som ikke er skuddredd. Jeg skal fortsette med YouTube og fyrverkeri p TV skjermen jeg. Gjennom hele ret. Ikke hver dag, men jevnlig et par tre ganger i mnd tenker jeg og s intensivere nr desember er her igjen. Jeg vil jo bare det beste for Fanta og da m jeg ogs legge ned den tiden og det arbeidet som kreves for f en trygg hund. Og som dere ser var hun tilsynelatende bde avslappet og trygg i gr kveld.

Og med det nsker vi to og firbeinte riktig godt nytt r!

 

Cecilie

RETS SISTE TANKER

For det er jo litt snn det er, er det ikke? At vi kanskje blir litt ekstra tankefull snn p tampen av et r. Tid til ettertanke og alt det der. Jeg blir hvertfall snn. Og jeg husker veldig godt tankene jeg gikk med p denne dagen for et r siden. Jeg skulle gjre 2017 til mitt r. Dette var ret jeg skulle vokse som person og gjre en innsats for bedre egen livskvalitet. Og nr jeg n ser tilbake p ret som har gtt s vil jeg si at jeg er kommet godt p vei. Jeg har det definitivt mye bedre i dag enn jeg hadde for nyaktig ett r siden.

 

Jeg har mye se tilbake p og mye vre takknemlig for i r. Liten tvil er det vel om rets hydepunkt. Det var selvsagt hente hjem Fanta. Min elskede, lille, fluffy firbeinte bestevenn. Hjelpe meg s glad jeg er i henne. Fortsatt ser jeg p henne med beundring og finner det vanskelig tro at hun er min. Men hun er det og jeg er s inderlig takknemlig for akkurat det. Men jeg mistet ogs Toya i r. Min andre elskede firbeinte bestevenn. Hun som fulgte meg gjennom tykt og tynt, hun som gikk ved min side og sakte men sikkert hjalp meg finne veien ut av angsten. I nesten 12 r var hun en del av livet mitt. En del av meg. Savnet er vondt bre, men jeg vet ogs at for Toya var det en lettelse f slippe mer lidelse. Og minnene kan ingen ta fra meg.

 

Jeg startet dette ret med bli en del av frivilligtjenesten p Haukeland sykehus. Det har jeg ikke angret en dag p. Jeg kan med hnden p hjertet si at det f vre med der er noe av det som uten tvil har hatt viktigst innvirkning p min livskvalitet. Her er jeg til nytte. Her kan jeg brukes til noe. Her fr jeg vre del av noe. Her hrer jeg til. Jeg gleder meg til fortsettelsen!

 

Dette var ogs ret jeg fylte 40. ret jeg ble voksen? Nei, ikke helt. Men jeg har lrt en del dette ret. Jeg har lrt at jeg har venner som bryr seg mye mer enn jeg trodde. Jeg har lrt at jeg betyr mer for fler enn jeg noen gang har trodd. Jeg har lrt at de vennskapene jeg har er sterkere enn jeg vget hpe p.

Jeg har lrt at det er viktig utfordre seg selv. Det at jeg ble med som statist i en TV sendt serie handlet aldri om komme p skjermen for meg. Det handlet om komme meg ut av komfortsonen og gjre noe jeg overhodet ikke var komfortabel med for vokse som person. Og jeg lrte at det utfordre seg selv er bde viktig og spennende. 

Det samme var det med blogginnlegget jeg lot Bergens Tidende publisere. For meg handlet det aldri om komme ut i media, eller oppmerksomhet eller noe som helst. Innlegget kunne handlet om hva som helst. Det var frykten i meg selv jeg sto opp mot nr jeg valgte si ja til publisering. Ikke frykten for innholdet i innlegget, men frykten for at jeg ikke skriver godt nok. At jeg skulle f pes for utseendet mitt p bildet. Det var rett og slett eksponeringsterapi for meg og det funket! Men jeg har langt igjen enda. Som det ganske tydelig skinner gjennom av teksten her s er selvtilliten min fortsatt latterlig drlig. Den m jeg jobbe med. Mye! Og det er da ogs grunnen for at det stadig vekk blir s stilt her p bloggen. Jeg ser ikke poenget med blogge for jeg er s drit drlig p det. Men s elsker jeg det likevel s jeg klarer ikke holde meg borte for godt. Og det har jeg heller ikke tenkt til prve p. Jeg har en del planer for bloggen fremover n i ret som kommer, men det skal f plass i eget innlegg nr det nye ret er her.

Jeg har mange ml og planer for meg selv og livet mitt ogs for det neste ret og de skal jeg selvsagt ogs dele med dere. Men ikke i dag. I dag ville jeg bare dele noen siste tanker for i r og benytte anledningen til takke dere, alle som en, for at dere har fulgt med p bloggen min, brukt av tiden deres til lese det jeg skriver, komme med kommentarer og delt innleggene mine. Jeg setter helt ubeskrivelig stor pris p det og jeg hper dere vil vre med meg p reisen ogs i ret som kommer. Dere vil f oppleve og bli kjent med en ny og forbedret Cecilie og jeg kan nesten ikke vente med selv  finne henne og bli kjent med henne. 

Da er bloggret 2017 over for min del og med det vil jeg takke dere alle for det gamle og nske alle en trygg og fantastisk nyttrsfeiring.

 

 

Cecilie

 

 

 

 

VI M SNAKKE OM TABUET!

Jeg m begynne dette innlegget med en advarsel. Dersom du har opplevd overgrep av seksuell art kan det tenkes at du ikke nsker lese dette da dette skrives etter ha sett en dokumentar om pedofile p NRK. Og for gjre en annen ting klart ogs, jeg har ikke selv opplevd overgrep men etter ha sett denne dokumentaren innser jeg at vi m trre snakke om dette tabuet. At det er viktig.

Selve dokumentaren er en del av programserien Innafor p NRK og jeg anbefaler alle se den. Kanskje spesielt dere med barn som er i en alder hvor de beveger seg alene p Internett og gjerne har sin egen smarttelefon. Det er skremmende hvor mye barn kan ta seg til p nett uten at foreldre aner noe som helst og det er enda mer skremmende se hvordan pedofile har egne nettsamfunn hvor de kommuniserer med barn helt ned i 9 rs alderen. 

N er jeg veldig redd for generalisere her, pedofili er ikke noe jeg kan mye om, s jeg forholder meg til det jeg s i dokumentaren og snakker om disse tilfellene som enkelttilfeller.

Det som kanskje skremte meg mest er hvordan noen av de pedofile tilsynelatende ikke hadde forstelse for at et barn p 9-10 r ikke har noen forutsetninger for forst konsekvensen av innlede et seksuelt forhold med en voksen. Eller innlede et seksuelt forhold i det hele tatt egentlig. Et av intervju objektene, som er pedofil, hadde utrolig mange tanker og svar som uskyldiggjorde hans Internett forhold med en 10 r gammel jente. Han hevdet at det var jenta som hadde kontaktet ham p dette nettsamfunnet han var en del av og ytret nske om date ham. I min verden er det bare en mulig respons p en slik henvendelse og det er et klart nei, etterfulgt av en vennlig oppfordring om ikke kontakte voksne via nettet p denne mten og gjerne ogs gi henne en forklaring. Fortelle henne at det kan vre farlig. Men slik s ikke vedkommende p det. Han mente at han dekket et behov for oppmerksomhet og kjrlighet hos jenta og at det var bedre at han passet p henne p nettet enn at hun gikk videre til en som faktisk kunne komme til forgripe seg p henne. For det var noe han s p som helt utenkelig for sin egen del. Han mente at han aldri ville komme til beg overgrep fordi dette gikk mot hans etiske prinsipper. Men p sprsml om han kunne hatt sex med denne 10 r gamle jenta hvis de hadde mttes i virkeligheten s var svaret ja. Han ville ikke forgripe seg p henne, men han kunne ha samtykkende sex med henne hvis hun overbeviste ham om at hun forsto alvoret i det og de alvorlige konsekvensene det kunne f for henne (!!!!!!!!!!!) hvis hun fortalte om det til noen. 

Husk at vi snakker om et barn p 10 r her. Et barn er ikke i stand til forst omfanget av samtykke til sex og skal heller ALDRI bli satt i en posisjon hvor det m ta stilling til dette.

N skal det sies at denne jenta bodde i et annet land og at de aldri mttes i virkeligheten, men vi m vre klar over at disse nettforumene finnes der ute og vi m ha i bakhodet at ogs norske barn er en del av Internett.

 

De fleste pedofile reporteren pratet med sier at de aldri har og aldri kommer til beg overgrep mot barn. Faktisk understreket de alle sammen viktigheten av f frem at pedofil ikke er synonymt med overgriper. Det br vi kanskje ogs skrive oss bak ret? For hvordan skal de kunne rekke ut hnden og be om hjelp nettopp for unng beg den type handlinger hvis det stigmaet de lever med i dag opprettholdes?

Jeg er klar over at jeg trolig rrer rundt i et vepsebol her n og jeg syns dette er vanskelig selv. For ingen form for overgrep mot barn kan noensinne aksepteres p noe som helst plan. Det laste ned overgrepsmateriale av barn og bruke dette for egen nytelse kan aldri aksepteres p noe plan. Men kan man akseptere at noen er pedofil? Kan man akseptere at for noen pedofile er dette et problem som de m f hjelp med? Jeg vet ikke selv hva jeg tenker hvis jeg skal vre helt rlig. 

 

Slik jeg forsto av denne dokumentaren s har vi en lang vei g nr det gjelder forskning p pedofili. Er det en legning? Er det en sykdom? Skremmende lik problemstillingen i homofili debatten en gang i tiden. Uten sammenligning forvrig! Men homofili er akseptert som legning. Det sees ikke p en sykdom, av de fleste hvertfall, og takk og pris for det! Og da er sprsmlet mitt, vil det komme en tid der pedofili aksepteres som legning?  Misforst meg rett n alts. Jeg snakker ikke om praktisere sin pedofile legning dersom det er en legning. Det kan vi selvsagt aldri akseptere. Men hva hvis forskning en gang i tiden konkluderer med at dette er en legning? Det tenker jeg at er ganske s skummelt. For i s fall er det jo ingen hjelp f for dem. Man kan ikke bli frisk fra en legning. Man kan ikke f terapi som gjr at man endrer legning. Og da er det vel bare ett alternativ igjen? Eller? Da m man vel fysisk gjre det umulig bli seksuelt opphisset. Hvis det i det hele tatt er mulig? Jeg vet ikke og jeg har med vilje ikke lest meg opp p temaet pedofili fr jeg skriver dette innlegget. Jeg vil bare tenke hyt. Sette ord p tabuet. Vi m sette ord p dette tabuet! 

 

Det var en ting jeg ogs reagerte veldig p i denne dokumentaren. Eller, jeg reagerte p alt, men det var noe jeg bet meg merke i da. Og det var at hver gang reporteren refererte til  pedofile s omtalte hun de som "han." Og av de pedofile som sto frem i intervjuene s var det  ogs bare menn. Men det finnes kvinnelige pedofile ogs. Vi m ikke glemme det. Selv om de, i flge denne dokumentaren er i mindretall, s finnes de.

 

I flge dokumentaren er 1 av 100 pedofile. Det er skremmende mange. Men hvor mange av disse igjen som er kvinner og hvor mange av disse som faktisk begr overgrep vites ikke. Er det et flertall eller et mindretall som begr overgrep? Jeg er spent p flge denne forskningen videre. Jeg kjenner at dette er en sak som engasjerer meg mer enn jeg har godt av og det eneste jeg kan gjre da er lese og lre. Underske p egenhnd. Prve finne svar p mine egne sprsml ved bruk av kompetente kilder. Og i mellomtiden s m vi snakke om pedofili. Vi m ikke vre redd for si dette ordet hyt. Og vi m ikke vre redd for snakke om det uten forakt og hat i stemmen.  Vi m bryte tabuet med ha siviliserte samtaler om det. Ofte. Jeg tror hvertfall det er et sted begynne og jeg tar gjerne min del av ansvaret for begynne. Snakk om pedofili! Flg med p hva barnet ditt driver med p nettet. Sjekk telefonene deres. Dette er ikke krenking av privatliv. Dette er barn og det er vrt ansvar ta vare p de. Det er hvertfall min mening. Du er hjertelig velkommen til vre uenig med meg og  til diskutere, men vr s snill holde en respektfull og voksen tone i kommentarfeltet i s fall. 

 

Jeg syns dette var et vanskelig innlegg skrive. Jeg var hele veien redd for krenke noen eller trkke noen p trne. Det var ikke min intensjon og hvis jeg har gjort det beklager jeg det. 

Jeg tenker at dette var et viktig innlegg skrive og derfor velger jeg holde en s objektiv tone s mulig. Det er hvertfall det jeg har prvd p. Men jeg er ikke ferdig med dette temaet!

 

Cecilie

DIT GR JEG IKKE INN IGJEN!

Jeg er ganske bevisst p benytte meg av lokale butikker og tjenesteytere for sttte arbeidsplassene i lokalmiljet mitt. Mest fordi det er lettvint for meg siden jeg ikke har bil. S jeg handler p min lokale matbutikk (selv om den er latterlig dyr), benytter meg av den lokale dyreklinikken, handler p den lokale dyrebutikken, gr p dressurkurs i avdelingen som er lokalisert i nrmiljet mitt osv. Nettopp fordi dette er lettvint for meg nsker jeg at mulighetene skal opprettholdes. Alts m jeg benytte meg av de, sttte de, i hp om at mange nok gjr nettopp det. Ganske logisk, enkelt og greit. S nr jeg da hadde en bukse som mtte skiftes glidels i var det helt naturlig for meg ta buksen med meg til den lokale garn og systuen. Men det var en annerledes opplevelse kan jeg bare fortelle deg!

Jeg har inntrykk av at de lokale bedriftene er veldig klar over at de er prisgitt sine kunder og yter kundeservice deretter.   Og man skulle vel tro at alle som driver butikk nsker ha et godt rykte p seg bde nr det gjelder kundeservice og annet. Men ikke p systuen tydeligvis. En mer bedriten kundeservice skal du lete lenge etter.

Buksen jeg hadde med meg, en jeans, hadde lenge lagt i klesskapet nettopp fordi den var ubrukelig uten glidels. Og jeg er en litt snn "jeg skal f ordnet det i morgen, i morgen er en bedre dag," som Eggum synger i sin versjon av Vinni sin tomorrow, type. Og i morgen blir ofte utsatt p ubestemt tid. Men n kom jeg meg alts endelig avgrde med denne jeansen. Som innehaveren av systuen knapt ville ta i. "Jeg tar ikke i mot klr som ikke er nyvasket," sa hun og viste forakt med hele kroppssprket sitt. Hun holdt opp ene buksebenet med et snt klypetak ytterst p tommel og pekefinger og viste helt tydelig at hun ikke likte ta i buksen. "Jeg kjenner jo at denne er skitten, denne buksen er ikke nyvasket!" Jeg prvde si at buksen ikke kom rett fra klessnoren men at den ikke hadde vrt brukt etter den ble vasket. "Jeg tar bare i mot nyvaskede klr s da fr du komme tilbake nr den er vasket eller s fr jeg hive den i maskinen s jeg vet den er ren men da m du betale for det." Bde tonefall og blikket hun hadde p meg hrtes i beste fall ut som en pubertal, oppsternasi tenring som prver sitt beste for provosere frem en krangel. Om vedkommende bare er frekk generelt eller om hun hater jobben sin s til de grader at hun lar det g utover kundene skal ikke jeg spekulere i, men dit gr jeg ikke inn igjen! S jeg tok med meg buksen og gikk der i fra. Jeg skal heller bruke en halv dag p turen frem og tilbake til byn for finne noen som kan skifte den jvla glidelsen enn spytte en eneste krone inn i den butikken der. Vel er jeg i spare penger modus om dagen, men jeg betaler mer enn gjerne for god service!

 

Cecilie

30 000 KR RIKERE!!!

Hvis du hadde ftt muligheten til tjene 30 000 ekstra i lpet av ett r, ville du tatt den? Du trenger ikke egentlig gjre noe for disse pengene heller, men p slutten av ret vil de p magisk vis vre p sparekontoen din. Kan du si nei til det? Frister det mer hvis du fr vite at du ikke bare vil bli 30 000kr rikere, men du vil bli sunnere ogs. Og slankere hvis du har litt ekstra p kroppen. N er du vel overbevist?

Det er hvertfall jeg! Jeg som lever p ufretrygd har ikke den helt store konomiske friheten akkurat. S ja takk, jeg tar gledelig i mot 30 000kr ekstra i ret. Slank har jeg og en drm om bli igjen og det er liten tvil om at jeg absolutt br bli sunnere. S jo, jeg er overbevist!

Det hele begynte i midten av forrige uke. Jeg mtte bestille time hos dyrlegen til Fanta, ikke noe alvorlig men hun har dobbelt sett med hjrnetenner og m alts trekke to tenner, og ble egentlig ganske drit sur nr resten av pengene jeg fikk til bursdagen n m brukes til dette. Jeg hadde jo s lyst p den derre MacBook'en. HAR jo s lyst p den derre MacBook'en! S jeg begynte tenke litt. Hva kan jeg gjre for forbedre konomien min? Og s begynte jeg regne litt...... Jeg tok for meg mine tre store laster her i livet, ryk, Pepsi Max og sjokolade, og regnet ut hva jeg egentlig bruker i ret p disse helt undvendige tingene. Og nr jeg s den summen p kalkulatoren s ble jeg skremt!!  28 800 lyste i mot meg. Jeg var sikker p at jeg hadde regnet feil. Men jeg hadde ikke det. 

S det eneste jeg trenger gjre for vre nesten 30 000kr rikere p denne tiden neste r, det er kutte ut disse tingene. Slutte ryke. Ikke spise sjokolade hver dag. Drikke vann, ikke Pepsi Max. Det er latterlig lettjente penger egentlig og jeg skal ha de pengene!!!! S ikke mere ryk p meg! Jeg har litt melkesjokolade igjen i kjleskapet, den skal jeg spare til lrdag. Jeg har nesten 1,5L Pepsi Max igjen, men nr den er tom er det tomt. Da er det slutt. N skal det spares penger!

Jeg kunne jo hatt en haug med MacBook'er jeg hvis jeg bare hadde innsett dette tidligere. Eller jeg kunne hatt meg en liten bil faktisk. Ikke at det er noe jeg vil prioritere, men det setter jo ting i perspektiv. For vi snakker faktisk ca 2500kr i mnd her. For meg er det mye penger! 

Og hvis jeg i tillegg mister vekt fortere, for det vil jeg selvflgelig gjre nr jeg kutter ut brus og snop, s er dette en vinn-vinn situasjon. Jeg finner ingen argumenter for ikke tjene disse 30 000 i ret. For sparte penger er tjente penger, i alle fall for meg.

S kan man jo selvflgelig komme med den der at "du m ikke slutte med alt p en gang, da klarer du det aldri." Vel, for noen er det sikkert snn. For meg funker det best bare kutte ut alt og ikke tenke noe mer p det for da blir det ikke et prosjekt eller en greie. N er det bare snn at jeg ikke skal handle ryk, brus og snop hver dag lengre og s er det liksom ikke noe mer si om den saken. Jeg bare gleder meg til se belpet p sparekontoen ke fra uke til uke jeg!

 

 

Cecilie

JEG HVERKEN KAN, VIL ELLER SKAL

De tre siste ukene har vrt som en eneste lang emosjonell berg-og-dalbane og har tappet meg helt for energi. Selv om uken etter dette "komme ut" innlegget mitt var preget av sttte og positive tilbakemeldinger s var det en pkjenning poste det. Og nr jeg allerede mandag sa ja til at avisen kunne publisere det lrdag s ble det en uke preget av nervsitet til tross for hundrevis av fine meldinger fra kjente og ukjente.

Dessuten var det akkurat som om luften gikk litt ut av meg etter at jeg postet det innlegget p bloggen. For jeg hadde bret s lenge p dette og plutselig slapp jeg tenke mer p det. Det var en befrielse p alle mulige mter, men akkurat slik man ofte blir litt smsyk nr man endelig har ferie og kan tillate kroppen slappe av s flte jeg meg bare tom for energi. For n kunne jeg slappe av.

Men s tok jeg den grusomme telefonen til dyrlegen angende Toya og gikk virkelig en helvetesuke i mte. En hel uke gikk jeg og visste at hun skulle avlives og det var rett og slett jvlig. Men jeg er egentlig glad for at jeg visste og at vi fikk den uken. For jeg fikk tatt skikkelig farvel med henne og nr dagen kom og Toya hadde sovnet for godt s hadde jeg p mange mter srget en uke allerede. Og jeg hadde forberedt meg p tiden som kom uten henne. Men den har vrt forferdelig tung denne siste uken ogs. Jeg savner Toya noe helt forferdelig og fortsatt er tomheten etter henne nesten uutholdelig. Men Fanta gjr det utholdelig. Hun lokker frem bde smil og latter i en tung tid og hun gir meg noe vre opptatt med. For egentlig skulle jeg nske at jeg bare kunne g i hi et par mneder etter disse siste ukene, men jeg kan jo ikke det. Jeg hverken kan, vil eller skal det. 

Det holde fast ved sorgen over tapet av Toya kan kanskje fles som at jeg p en mte fortsatt holder fast ved henne, men hun er ikke her lengre. Jeg m akseptere det og se fremover. Jeg m glede meg over alt annet jeg har i livet. Og jeg m glede meg over nesten 12 r med gode minner sammen med Toya. 

N er det Fanta jeg skal g veien videre med og skape mange fine minner sammen med. Og hun smelter hjertet mitt hundrevis av ganger hver dag s jeg har mye vre takknemlig for. Jeg skal bruke alt jeg har av tid sammen med Fanta for gi henne et trygt og godt liv med gode rutiner og trygge rammer. Jeg skal vre tilbake p bloggen daglig og legge ned tid og arbeid i ha gode innlegg p bloggen min. Forhpentligvis....... Jeg skal fylle dagene med gode opplevelser og leve livet. 

Toya brer jeg med meg i hjertet for alltid, jeg trenger ikke grave meg ned i sorgen for holde fast ved henne.

 

 

Cecilie

S UENDELIG LANGT UNNA MEN LIKEVEL S SKREMMENDE NR

Jeg klarer ikke helt finne motivasjon til blogge om dagen. Eller, jeg har uendelig mye jeg trenger skrive meg gjennom, men jeg tenker at det passer seg bedre i dagboken min enn her p bloggen. Det er begrenset hvor mye dere vil lese om hvor trist og vanskelig jeg syns dette med Toya er. Og det er mye det som opptar tankene mine om dagen. For mandagen er s uendelig langt unna, men likevel s skremmende nr.

Det er grusomt g snn og vente p at dagen skal komme. Dagen da jeg skal ta farvel med min aller,aller beste venn gjennom s mange r. Samtidig som jeg skulle nske at jeg mtte vente evig.At dagen aldri ville komme. Men det gjr den.

 

En helg har vi igjen sammen. En verdifull helg fr jeg m ta farvel med deg. Snille, gode, lojale, rampete du. Bare tanken gjr det vanskelig puste. Klumpen i halsen fles kvelende. Det blir en del trer i lpet av en dag. Men heldigvis er Fanta her og. Hun lokker frem bde smil og latter. Hun hjelper meg fokusere p andre ting. Hun er lyset, ikke bare i enden, men langs hele veien i den tunnelen av sorg jeg n skal g.

 

Takk og pris for Fanta! Takk og lov at jeg tok avgjrelsen om f ny hund fr vi mtte ta farvel med Toya.

 

Jeg stakk egentlig bare innom bloggen for si noen ord om hvorfor det muligens blir litt stilt fra meg en liten stund, men n fikk jeg n jammen delt litt tanker med dere i dag ogs.

 

Satser p en litt lystigere tone p bloggen i fremtiden!

 

Cecilie

ET JVLIG VALG MTTE TA

Jeg skulle st tidlig opp og f gjort en hel haug med ting her hjemme i dag. Men jeg sto ikke tidlig opp. Ville ikke at dagen skulle begynne. For i det jeg sto opp og begynte dagen mtte jeg ogs ta den telefonen. Jeg mtte ringe dyrelegen og ta den samtalen jeg har vd meg p hundrevis av ganger den siste uken. Jeg mtte ringe dyrelegen og si at jeg tror tiden er kommet for vurdere om livet til min aller beste venn gjennom 11,5 r n m avsluttes. En grusom telefon ta. Et jvlig valg mtte ta.

Men du er blitt gammel n min venn. Og alle smplagene dine er ikke bare smplager nr vi legger de sammen. De pvirker livskvaliteten din i s stor grad at jeg n kan se p deg at du ikke har det s godt lenger. Men jeg har enda et lite hp. Et lite hp om at de skal finne ut at du bare trenger noe medisin og s fr jeg enda noen r sammen med deg. Selv om jeg innerst inne vet at det bare er nsketenkning.

Heldigvis har vi litt tid sammen igjen enda. For vi har ikke time fr mandag om en uke. Siden det ikke er akutt i den forstand trengte vi ikke f akuttime. Men det blir en lang og vanskelig uke for meg. Du er heldigvis lykkelig uvitende om hva som skal skje. Likevel vet jeg at du skjnner at det er noe. Jeg vet at du vet nr jeg er lei meg. Jeg grter jo mye n. Og kommer til gjre det hele uken. For jeg er ikke klar til ta farvel med deg Toya. Jeg er ikke klar til leve et liv uten deg. Jeg er ikke klar. Og jeg har fortsatt et lite hp.....

Cecilie

JEG ER 25KG LETTERE

Men bare mentalt dessverre...... Kroppen er fortsatt like stor og tung som den var sndag kveld. Forelpig hvertfall. Jeg har nemlig stor tro p at den jobben n vil g mye lettere. For jeg trenger ikke gjemme meg lengre. N vil jeg blomstre!

Jeg har kjempet mot og slitt med denne overvekten i 17 r n. Vrt nr ved vinne et par ganger ogs. Men har falt tilbake i gamle uvaner litt for lett. Og kanskje med vilje? For overvekten ble skapet mitt. Og den ble skjoldet mitt. Hvis det ble stilt sprsml rundt at jeg har vrt singel s hadde jeg et standard svar som stoppet den debatten rimelig kjapt. Se p meg da, ingen som vil ha noe s stort og stygt som dette sa jeg og slo ut med armene. Uttalelsen fikk blandete reaksjoner, men jeg slapp mere mas om min sivilstatus. Og etterhvert gjorde jeg denne uttalelsen til en sannhet. En sannhet for meg. Og da ble den en trygghet. En sannhet om at jeg var s stor og stygg at ingen ville ha meg. Og nettopp der l  tryggheten, i at ingen ville ha meg. For da trengte jeg ikke ta stilling til egen legning og enda mindre snakke hyt om den. Overvekten ble mitt eget lille, koselige skap fylt med sjokolade og smgodt.



Men s ble det for trangt. Ubehaget ble for stort. Og lysten til leve livet tok over. S n tror jeg at jeg for frste gang p 17 r er mentalt klar for ta opp kampen mot kiloene. Og denne gangen er det realistisk tenke at jeg kan klare det.

Jeg har allerede mistet 5 kg den siste mnd s det gr absolutt rett vei. Og det skal jeg srge for at det fortsetter gjre!

Faktisk tror jeg at det kommer til g mer av seg selv n. Uten at jeg tenker noe videre over det. For jeg har ikke behov for gjemme meg lengre. Og nr det behovet forsvant s forsvant ogs dette higet etter stadig putte noe i trynet. Jeg har gitt slipp p et enormt flelsesmessig kaos og trenger ikke lenger stoppe tankene med spise p meg drlig samvittighet for f noe annet tenke p. For skape et annet tankekjr som det var lettere forholde seg til.

Forelpig er jeg 25kg lettere mentalt, men det skal ikke bli lenge til vekten viser minus 25 den ogs. Jeg er klar til blomstre n!


Cecilie

JEG SKAMMER MEG!

Nr jeg skrev det innlegget p mandag s tenkte jeg at det var eneste gangen jeg skulle bruke bloggen til vie meg og min legning oppmerksomhet. At jeg ikke skulle fokusere noe mer p det etter det. Jeg skulle "komme ut" en gang for alle og s vre ferdig med det. Men det ble jo ikke snn. Jeg kunne ikke la det bli med det. Ikke etter den enorme responsen jeg har ftt. 

Hele uken min s langt har i hovedsak vrt preget av mandagens innlegg. Og snn ser jeg for meg at resten av uken vil bli ogs. Neste uke og kanskje. For p mange mter fler jeg at jeg m gjennom det jeg flte p p mandag like fr jeg postet innlegget en gang til nr jeg n har sagt ja til at Bergens Tidende kan f publisere innlegget mitt som debattinnlegg i avisen. Med fullt navn og bilde. Det er med skrekkblandet fryd jeg venter p at det skal publiseres. For selv om jeg ndde ut til svrt mange med innlegget mitt s er det ikke tvil om at det n vil n ut til mange fler og andre lesere enn blogglesere. Et helt annet publikum. Kanskje et mer fordmmende publikum? 

Ser dere hva jeg gjr her? Til tross for mandagens fantastiske opplevelse hvor jeg erfarte at folk slett ikke er s fordomsfull som jeg trodde, s har jeg likevel en snn forutinntatthet om at jeg vil mte fordommer. At folk vil dmme meg. Sitter jeg ikke da her, like uvitende og blendet av mine egne fordommer som jeg mener at de som dmmer meg er?

For var det ikke egentlig fordommer som hindret meg i komme ut tidligere? Jeg fler at jeg gjorde gode medmennesker til monstre i mitt eget hode, overbevist om at de ikke ville akseptere meg. Og jeg skammer meg! Jeg skammer meg over at jeg trodde s lite om folk. Jeg skammer meg over at jeg bare gikk ut i fra at folk ville vre smlig. Jeg skammer meg over at jeg ikke trodde p godheten i mennesket. Og jeg skammer meg over at jeg ikke stolte p dere.

Det var frykt som l til grunn for alle disse skremmende tankene jeg hadde om komme ut, men er det ikke ofte frykt som er grobunn for fordommer? Jeg m ihvertfall legge vekk mine fordommer mot helt vanlige, fine folk fr jeg har noen som helst rett til forvente at ingen skal ha fordommer mot meg. Og det m jeg nok jobbe litt med.  Ganske mye faktisk.

Jeg har alltid gtt rundt med en flelse av ikke passe helt inn. Ikke vre noe srlig likt her i bygden vr. Flt at alle har hatt en mening om meg og pratet om meg. Negativt ladet. Ganske innbilsk egentlig. For sannheten er vel at de aller fleste har nok med seg selv og egne liv til ha s mye tid til tenke s mye p andre. Aller minst meg. Jeg har ikke noe srlig nettverk her hjemme lengre. Noe jeg m ta mye av ansvaret for selv. For jeg har brent mange broer nettopp fordi jeg har flt at jeg ikke egentlig var god nok. At jeg ikke egentlig var s godt likt. At det var bedre holde seg hjemme, trygt innenfor mine fire vegger, alene. Ikke gi folk mer mislike ved meg. 

Mange ganger har jeg tenkt at jeg kanskje bare burde pakke og flytte langt vekk. Til et sted der ingen kjenner meg. Begynne helt p nytt. Men jeg har jo egentlig prvd det og. Jeg flyttet jo til Sogndal. Og det angrer jeg ikke p. I Sogndal traff jeg fantastiske mennesker og knyttet relasjoner med noen av de vakreste sjelene jeg noensinne har mtt. Men heller ikke de har jeg klart ta vare p. Ogs de broene ble brent. Fordi jeg lager en masse surr oppi hodet mitt om hvor sterkt alle misliker meg. Helt uten grobunn i virkeligheten. I hvertfall tror jeg det. 

For hvis det er en ting dere viste meg p mandag s er det at dere ikke har noe som helst i mot meg. At bygden min sttter meg og at jeg fortsatt hrer hjemme her. At jeg hrer til. At jeg er god nok. Og viktigst av alt, at broene ikke er brent. Jeg kunne skrevet en hel bok med takknemlige ord og likevel ikke ftt uttrykt min takknemlighet. Men vit at jeg er veldig klar over hvor heldig jeg er. 

 

Det blir skrevet litt snn i hurten og sturten dette innlegget for jeg har ikke tid til blogge senere i dag. Og ikke har jeg tid til lese korrektur eller noe fr jeg poster det, men det fr bli med dette i dag. N m jeg lpe. Skal avgrde og treffe fotografen til Bergens Tidende........

 

Cecilie

MER CECILIE, MINDRE HUND

Jeg fler vel i grunn at bloggen tok en litt ny vending de siste par dagene. En mer personlig vending enn jeg i utgangspunktet hadde tenkt til ta med denne bloggen. Men det er nok da jeg skriver best. Nr jeg kan skrive helt ekteflt om noe som opptar meg og tankene mine. S det blir nok mer Cecilie og mindre hund enn planlagt p bloggen fremover.

I utgangspunktet ville jeg jo i hovedsak blogge om Fanta og hennes oppvekst fordi jeg er s innmari glad i og stolt over den lille rampejenten. Ikke snn forst at jeg er mer glad i henne enn i Toya, p ingen mte! Toya vil alltid vre noe helt spesielt for meg. En ting er at hun var den frste hunden min, men hun har fulgt meg gjennom situasjoner jeg hper aldri oppstr igjen. Ingen har "holdt hnden" min og sett meg grte s mye som Toya. Ingen har tlmodig hrt p alt jeg har hatt behov for f tmt meg for som Toya har. Bare Toya har sett Cecilie uten masken p i lang lang tid og elsket meg betingelseslst likevel. Toya vil alltid vre spesiell for meg. Men hun er en gammel dame p over 12 r s det er ikke akkurat mye som skjer i livet hennes. Fanta gr jo p kurs og finner p all slags rampestreker om dagen s der er det mye blogge om snn sett. Men noe sier meg at dere vil ha mer Cecilie, mindre hund.. Stemmer det? 

 

Jeg kommer ikke til bli en LHBT blogg p noen som helst mte, men det er jo et milj jeg vanker i og dermed bruker en del tid p s det vil nok komme mer fra den kanten. Videre er det jo fortsatt en viktig kamp kjempe her og hvis jeg kan bruke bloggen til skape blest om eller g foran som eksempel, eller hva som i helst i positiv retning for kampen generelt eller enkeltmennesker s nsker jeg jo selvsagt gjre det.

 

Men hva skal til for at nettopp du vil fortsette lese bloggen min? Hva vil du vite mer om? Hva fanger din interesse og hva vekker din nysgjerrighet? Si meg hva du vil ha s skal jeg prve levere etter beste evne.

 

Cecilie

AKKURAT DET HADDE JEG IKKE SETT FOR MEG

Hvor skal jeg begynne? Hva skal jeg si?

Jeg kan ikke si annet enn takk. Tusen, millioner takk til alle som leste innlegget jeg postet i gr, alle som delte og alle som kommenterte. Jeg er s utrolig takknemlig og ydmyk for all den sttte, aksept og oppmuntring dere viste i gr og som fortsatt strmmer p i dag. Det har plinget inn med meldinger p messenger, p bloggsiden p Facebook, p SMS, p WhatsApp og p Snapchat. Noen har ringt meg, noen har henvendt seg til meg ute nr jeg har mtt p dem og det har vanket masse klemmer og klapp p skulderen.

Ikke n eneste negativ kommentar har jeg ftt s langt. Og jeg kan ikke med ord f sagt hvor mye hver tilbakemelding har betydd for meg.

Jeg er forberedt p at fremtiden nok vil bringe opplevelser av det mer negativet slaget ogs i forhold til hvem jeg er, men hva gjr det nr jeg har hundrevis av s fine folk som dere i ryggen? Dere har gjort meg sterk. Takk!

 

Jeg hadde et hp om n ut til mange med innlegget mitt i gr, mye for min egen del men ogs for alle dere som er i samme eller lignende situasjon som jeg selv var i for bare to dager siden. Hvis jeg bare har ndd ut til en av dere og banet veien for deg s du selv kan kaste masken s har jeg oppndd det jeg nsket. Hvis jeg fikk overbevist bare en av dere om at det aldri er for seint, at det fortsatt er mulig leve det livet du alltid har nsket, s har jeg oppndd det jeg nsket. Hvis jeg bare har ndd ut til en av dere ungdommer som trodde at dere aldri kunne vge vre dere selv, men som n ser at man kan overkomme frykten for hva alle andre vil mene, s har jeg oppndd det jeg nsket.

Og at jeg har ndd ut til mange er ogs deres re. Alle dere som leser bloggen min og alle nye lesere som kom til i gr. Jeg hadde godt over 700 unike lesere i gr og nesten 1500 sidevisninger. Akkurat det hadde jeg ikke sett for meg. Nr jeg p forhnd tenkte at jeg hpet n mange s hpte jeg p et par hundre lesere. Men jeg sklei rett inn p 3. plass p topplisten i Bergen og kom helt opp p 69.plass p topplisten for hele landet. For meg er dette en prestasjon. Men en prestasjon jeg m takke dere for. For uten leserne mine er jeg absolutt ingenting. Og jeg skulle nske jeg klarte holde p dere alle sammen. For selv om jeg sier at jeg ikke er opptatt av flgere og lesertall s blogger jeg jo fordi jeg vil at det jeg skriver skal leses. Hvorfor skrive offentlig hvis ikke? S jo, jeg har et nske og et ml om vre blandt topp 10 p bergenslisten fremover og jeg skal legge ned tid og arbeid i bloggingen i hp om at nettopp du vil fortsette lese.

Jeg skal fortsette by p meg selv, noe som vil bli mye lettere n som jeg kan vre helt meg selv. Og jeg begynner ane konturene av en karakter og en historie som m skrives, basert nettopp p min historie og min opplevelse det siste dgnet. En historie jeg vurderer sterkt publisere kapittel for kapittel her p bloggen. Ikke en helt tradisjonell mte blogge p, men s har jeg vel ogs ftt bevist n at jeg ikke er helt tradisjonell.

Takk for tiden du bruker til lese det jeg skriver, takk for at du engasjerer deg ved kommentere innleggene mine enten her p bloggen eller p bloggen sin Facebook side. Hvis du nsker flge meg og bloggen min p Facebook s er adressen https://www.facebook.com/eriksencecilie/

Skulle gjerne ftt den linkingen til Facebook siden min til se litt mer proff ut, men jeg er fortsatt stuck med denne gamle iPaden s det fr bli som det blir inntil videre. Jeg gleder meg uansett til fortsettelsen bde nr det gjelder bloggen og livet generelt. Hper du blir med videre du ogs.

 

Cecilie

Les mer i arkivet April 2018 Mars 2018 Februar 2018